Linuxfritt i norske hjem

I tillegg dukker det opp stadig flere eksempler på bedrifter som i stor skala tar operativsystemet i bruk - ikke minst Bergen kommune.

Men, det er en lang vei å gå før Linux blir et godt alternativ på pc-er i de norske hjem. Selv om det for spesielt interesserte i dag finnes Linux-versjoner som funksjonsmessig konkurrer med Windows, og som til og med lar deg jobbe i så godt som identisk grensesnitt, er ikke det nok til å lokke en alminnelig bruker over. For det er ikke applikasjoner som tekstbehandling, regneark eller film- og bilde-verktøy som er det saliggjørende. Det er det spill og underholdning som er. Og her er applikasjontilfanget til Linux minimalt. I mange hjem er pc-en i første rekke en spillmaskin, og er den ikke det, vil man i hvertfall ha muligheten til å bruke den som det.

Linux´ konkurransefortrinn er at operativsystemet er billig. Det kunne kanskje vært nok hvis Microsoft produkter virkelig hadde vært dyre, men det er de egentlig ikke. I hvert fall ikke dyre nok. De fleste pc-kjøpere får operativsystemet med på kjøpet og merker derfor knapt at de betaler for det.

Når det gjelder Office-pakken koster den rundt 1.700 kroner hvis den kjøpes med en ny pc - 1.000 kroner hvis du er student. Det er ikke nok til å skremme noen over på et annet operativsystem.

Dessuten, piratkopiering er et faktum. Noe Microsoft ikke skal klage over, fordi det er en viktig årsak til selskapets dominerende stilling. Antall betalende Office- og Windows-kunder er ikke på langt nær likt det antall pc-er som kjører programvaren i Norge. Det er et åpenbart hinder for Linux. Hvorfor gå for en tekstbehandler basert på åpen kildekode, når Office i realiteten også er gratis?

Når det er sagt er Linux´ inntreden i markedet likevel med på å holde Microsoft i tømmene. Selskapet må prise produktene slik at motivasjonen til en overgang blir så lav som mulig, og det kommer Steve Ballmer & Co. til å gjøre. Resultatet blir billigere Windows og Office og en fortsatt Linux-fri sone i de norske hjem.