Microsofts hegemoni nærmer seg slutten

I disse olympiske tider er det naturlig å være opptatt av kampen mellom verdens beste utøvere. Også innen it-industrien kjemper de beste i flere idrettsgrener. En av grenene er "plattformer". Og de to fremste som måler seg mot hverandre her er Microsoft og Google. Mange bruker begges produkter hver eneste dag, så vi kjenner grunntrekkene godt.

Microsoft har med kløkt og suksess representert den etablerte forretningsmodellen: Gjennom et jerngrep på plattformen Windows og dets grensesnitt, erstattet de stadig flere konkurrerende applikasjoner med sine egne. Lotus 1-2-3 med Excel. WordPerfect med Word. Netscape Navigator med Internet Explorer.

Ingen av leverandørene har klart å stå imot presset. Det var en suveren løsning i pc-alderens innledende faser, den skapte et stabilt, de facto utgangspunkt å bygge på. Mange av kundene skar tenner, men hvert tredje år har de gått mann av huse for å kjøpe nye versjoner av Microsofts applikasjoner, hvert femte år av plattformen. Noe annet var ikke tenkelig. Det så ut til at denne modellen skulle leve evig og skape enda flere Microsoft-millionærer.

Men så dukket Google opp på scenen og presenterte en helt annen modell. Ingen programvare blir anskaffet. Det er ikke behov for å kjøpe nye versjoner. Det du har bruk for, laster du ned der og da. Brukerne betaler, direkte eller indirekte, for bruk av programvaren.

Google har bygget sine løsninger på en kombinasjon av standardutstyr og åpen-kilde og egenutviklet, proprietær programvare. Selskapet har vist at de klarer å betjene hele verden, vokser tilsynelatende smertefritt i maskinkapasitet og funksjonalitet. Svartidene er lynraske. Stadig dukker det opp en betaversjon av noe helt nytt, det er bare å prøve den ut. Mer innovativt, elegant og brukervennlig kan det ikke bli.

Google har revolusjonert ikke bare søketeknologi, men også databasehåndtering og systemadministrasjon. Titusener servere i samspill. Akkurat hvordan de får det til er en velbevart hemmelighet, men det virker.

Google leverer en sømløs kombinasjon av programmer og ufattelig svære datamengder. Data blir hentet fra stadig flere kilder. Noen har begynt å kalle kombinasjonen "infoware". Google er i høyeste grad proprietært, men fremstår som åpent fordi alle kan bruke tjenestene slik de er. Verdien ligger i kombinasjonen av verktøy og data, uten data er verktøyene uinteressante, uten gode verktøy blir datamengden totalt uregjerlig.

Nøkkelspørsmålet er: Hvem eier alle disse data? Det er i hvert fall ikke Google. De henter sine data fra millioner av nettsteder, mange av dem fritt tilgjengelige, andre proprietære, for eksempel alle de fotografier som ligger under Google Earth.

Google foredler de data de får tak i og gjør dem tilgjengelig. Alle kan bruke dem, alle kan bygge på dem. Databasene blir stadig bedre og rikere nettopp fordi mange mennesker bruker dem. Det samme har Amazon gjort: I løpet av ti år har de bygget opp verdens rikeste bokdatabase som er deres eiendom, men som kan utnyttes av alle andre som vil levere tjenester. Istedenfor å erklære databasen som forretningshemmelighet nr 1, stiller de den til disposisjon.

Tross enorm markedsmakt bygget opp over 25 år, kommer Microsofts hegemoni til å forvitre. Det kan vi alle glede oss over.

Vi ser fremtidens modell allerede; programmer-som-tjenester vil bli en stadig mer seriøs konkurrent. Clayton Christensen har lært oss at det finnes to slags teknologiutvikling: Den evolusjonære som gjør en eksisterende løsning stadig bedre, skritt for skritt, og den revolusjonære som river ned den foregående løsning og erstatter den med noe som er annerledes og vesentlig bedre. Den kreative destruksjon. På et tidspunkt vil den langsomme, evolusjonære utviklingen gi tapt når verden ser en helt annen løsning i full utfoldelse.

Gutter og jenter, vi lever i spennende tider - også etter Torino.