Misforstått bredbåndspolitikk

I helga feiret Eidsiva bredbånd 10 år. Selskapet er landets klart største regionale bredbåndsoperatør. Fredag kl.13.59 passerte selskapet 50 000 kunder samlet. Kun fem nasjonale aktører og Viken Fiber er større.

- Jeg er ikke den som har skreket høyest om statsstøtte og rammebetingelser. Jeg har prinsipielt klokketro på markedet. Jeg hadde allikevel høye forventninger om at regjeringsskiftet skulle bringe mer offensivitet i infrastrukturutviklingen i Norge, nå må forventningene justeres ned. På meg virker det som regjeringen ikke har forstått teleinfrastrukturens betydning i lokalsamfunnet, ei heller de mekanismer som ligger til grunn for en utbygging, sier Trond Skjellerud. Han overtok lederstolen i Eidsiva bredbånd i 2010 etter gründeren Jan Larsen.

Utfordrende marked

Hedmark og Oppland er to fylker der kun drøyt halvparten av befolkningen bor utenfor typisk tettbebygde strøk. Samtidig har fylkene store sentra som Hamar, Lillehammer og Gjøvik.

- Det er to ulike utfordringer vi møter. I byene betyr gode graveforskrifter og enkel framføring mye også for oss. Slik sett er vi på generelt grunnlag takknemlige for at regjeringen legger press på gjenstridige kommuner. Men slik er det ikke på landsbygda i Hedmark og Oppland. Der betyr graveforskrifter null og niks. I mindre kommuner møter vi pragmatiske tekniske etater som er åpen for ressurssparende tiltak. Der er det kort sagt avstanden til og mellom kunden som driver kostnadene opp mot 50 000 per husstand, et investeringsnivå som ikke kan forsvares av abonnementsinntektene. Lokalsamfunnene gjør mye, de forstår behovet og er svært opptatt av høyere fart på fiberutbyggingen. Og vi hadde halvparten av fiberveksten i fjor i grisgrendte strøk, men det sier seg selv at her må også staten trå til skal vi få til gode høyhastighetsnett, sier Skjellerud.

Og utfordringen er ekstra stor på flatbygdene der radiosamband er et dårlig alternativ.

- Vi har omlag 70.000 husstander (150.000 innbyggere) som bor på bygdene i vårt område Og de fleste av disse har i dag kun tilbud om xDSL eller annen lavhastighetstilknytning. Det sier seg selv at skal alle disse få fiber innen 2020 må det en helt annen innsats til også fra statlige myndigheter. Vi vokser både i byene via fortetningskunder og i distriktene. Eidsiva bredbånd gjør hva de kan innen akseptable økonomiske rammer og investerer nærmere 200 millioner årlig i bredbåndsutbygging. Men det er ikke tilstrekkelig på bygdene.

Et enkelt regnestykke forteller oss at med dagens vekstrate – som er av de høyeste i landet – kan Eidsiva gi fiber på bygdene til 12-15000 husstander innen 2020. Da gjenstår kanskje 35 000 uten høyhastighetstilknytning i de to fylkene som sammen med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er de mest utfordrende i landet.

Betale hundretusener for bredbånd

Om ikke regjeringens politikere forstår betydningen av høyhastighets bredbånd gjør enkelte av kundene til Eidsiva det. Noen betalingsvillige kunder er villige til å betale mange hundre tusen for å få en fibertilknytning, men det hører naturligvis til unntakene. - Jeg sitter med en klar følelse av at politikerne er oljeblinde, de forstår kort og godt ikke betydningen av høynivå teleinfrastruktur i distriktene – både for næringsutvikling og bosetting. I samferdselspolitisk sammenheng er det småpenger som skal til for at tilnærmet alle skal få et godt tilbud. Markedsaktørene greier selv det meste, men i ulønnsomme områder kreves statlig innsats, sier Skjellerud.

Strategisk satsing

Eidsiva Energi og de 11 andre lokale energiselskapene som eier og samarbeider i Eidsiva bredbånd, har i 10-årsperioden investert 850 millioner i infrastruktur og 200 millioner i aktivt nettutstyr. Det er mer enn staten har gitt i tilskudd på nasjonal basis i samme periode.

- Det har vært 10 år med mange utfordringer. Investeringen i Ventelo kostet oss dyrt og det har også vært andre utfordringer. Nå blir Eidsiva bredbånd etablert som et eget virksomhetsområde i Eidsiva-konsernet. Det betyr høy prioritet for bredbånd som jeg er overbevist om vil styrke selskapet framover, sa styreleder Thor Svegården under jubileumsmiddagen.

Kort sagt betyr det at konsernet hever bredbånd opp på strategisk nivå som kanskje det første kraftkonsernet etter Lyse.

Stor regional betydning

Eidsiva har mange venner og få fiender. Både Altibox, Get og Telenor var behørig representert på festmiddagen fredag. Om noen av våre lesere skulle være i tvil; Eidsiva bredbånd vil garantert være en betydelig vekstfaktor i norsk bredbånd i årene framover.

Deres slagord er å legge "en kubbe om gongen " i stabelen. Slik har de bygd et sterkt selskap med solid driftsoverskudd de siste årene.

- Vi har fått dokumentert at 1.000 bredbåndsaksesser i distriktet sikrer 80 arbeidsplasser. Og våre 200 millioner i årlige investeringer skaper jobb til 100-150 på installasjonsiden. Bredbånd gjør at Norsk Helsearkiv skal etablere seg på Tynset og at vi kan slåss om datasentere til regionen, sa styremedlem og leder Nord-Østerdal Kraftlag på Tynset, Stein Solbu, i en tale. Og som han avsluttet:

"Bredbånd – dæ ær skikkelige saker"