Økonomisjefer klager på økonomisystemene
Sju av ti spurte økonomisjefer sier i en ny undersøkelse at minst to av hovedfunksjonene i økonomistyringen er for dårlige.
De aller fleste økonomiansvarlige i Norge er misfornøyde med økonomisystemene i egen bedrift. Så mange som 70 prosent mener minst to av hovedfunksjonene innen økonomistyringen er for dårlige, viser en fersk undersøkelse.
Tre firedeler av alle bedriftene bruker fra en til ni kalenderdager på å lage sine månedsrapporter. Hele 50 prosent av bedriftene ønsker å korte ned på rapporteringstiden. Fire av ti mener at en kortere rapporteringstid ville hatt positiv betydning for bedriftens omdømme.
Opplysningene fremkommer i en undersøkelse blant 100 av de 1.000 største selskapene i Norge. Undersøkelsen er utført av TNS Norsk gallup på oppdrag for datanalyse-selskapet SAS Institute.
-- Det blir stadig viktigere å produsere prognosedata og analysere disse hurtig, sier Gunilla Resare, markeds- og kommunikasjonsdirektør i SAS Institute AS.
Funnene i undersøkelsen er, ikke overraskende, positive for SAS Institute, siden dette selskapet selger analyseverktøy som er ment å bidra til å løse de problemene SAS mener økonomisjefene står overfor.
For lite analyse
Økonomisjefer er nemlig ikke fornøyde med økonomisystemenes rolle innenfor budsjettering og planlegging, skal vi tro SAS Institutes undersøkelse, der det hevdes at det brukes for mye tid på å lage rapporter og for lite på analyse.
Undersøkelsen viser at de aller fleste bedriftene (72 %) både jobber med budsjetter og rullerende prognoser. Behovet for rullerende prognoser er et kjernepunkt i dagens økonomifunksjon, fordi styret og ledelsen har behov for å få tidligere varsling av underliggende trender av betydning for bedriftens utvikling.
