DELING: Digitaliseringsministeren setter i gang arbeidet med å lage den første stortingsmeldingen som skal drøfte ulike sider av den datadrevne økonomien. Her vil det bli vurdert hvordan man kan dele mer data innad i næringslivet, mellom næringsliv og offentlig sektor og innad i offentlig sektor. (Foto: Fotograf Sturlason/Utenriksdepartementet)
DELING: Digitaliseringsministeren setter i gang arbeidet med å lage den første stortingsmeldingen som skal drøfte ulike sider av den datadrevne økonomien. Her vil det bli vurdert hvordan man kan dele mer data innad i næringslivet, mellom næringsliv og offentlig sektor og innad i offentlig sektor. (Foto: Fotograf Sturlason/Utenriksdepartementet)

Regjeringen vil gjøre bredbånd til rettighet

Forslag om leveringsplikt på bredbånd.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har sendt ut forslaget om at det skal være leveringsplikt på bredbånd. Allerede i dag har vi leveringsplikt på telefon og dette kommer som et tillegg til dette. Forslaget innebærer at det innføres en lovhjemmel som sikrer at alle skal få grunnleggende bredbåndstjenester. At dette bli en lov vil også innebære at man kan pålegge tilbydere å levere disse tjenestene til både private og bedrifter.

Forslaget i praksis

Helt praktisk har regjeringen foreslått to konkrete alternative løsninger. 

  • 10 mbps nedlasting med 2 mbps opplasting
  • 20 mbps nedlasting med 2 mbps opplasting

– Gode bredbåndstjenester er viktig for å skape vekst og levende lokalsamfunn i hele landet. Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fortsatt områder i distriktene som er helt uten et tilfredsstillende tilbud, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en pressemelding.

Også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) stiller seg positiv til forslaget og ser i en uttalelse:

– ­Det er svært gledelig at alle skal sikres bredbånd. Etter vårt syn vil dette løfte grunnfjellet i kommunikasjonen uavhengig av geografi og teknologi, sier direktør for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Elisabeth Aarsæther.

Noen modifikasjoner

Leser man høringsnotatet fra regjeringen er det ikke alle som kommer til å falle inn under denne nye rettigheten likevel. Ser man nøye etter presiserer regjeringen at man ikke kan forvente bredbånd absolutt alle steder. Selv anslår regjeringen dette til å omfatte omtrent 28.000. Mer spesifikt sier regjeringen i sitt forslag at disse unntakene vil finnes «i områder der det er rasjonelt ut fra geografiske, tekniske eller økonomiske hensyn».

Svensk modell

Selv om det er leveringsplikt og tilbydere kan pålegges å levere bredbånd er det viktig å legge merke til to ting. Regjeringen spesifiserer ikke om bredbåndet skal leveres i form av fast kabel eller om det skal leveres gjennom mobile løsninger. Dette vil ha betydning for den pågående saneringen av det gamle kobbernettet.

– Vi har store ambisjoner for digitalisering av offentlige tjenester, men det forutsetter at alle har tilgang på internett. Bredbånd er en viktig del av et moderne samfunn, og begge de foreslåtte bredbåndshastighetene vil dekke et grunnleggende behov for husstandene og sikre en rett til bredbåndstjenester. Dette er ikke minst viktig når Telenor nå har varslet at kobbernettet skal fases ut, sier Astrup.

Regjeringen presiserer også at selv om tilbydere kan pålegges å levere bredbåndsløsning, er ekstrakostnadene med fremføring ikke noe som skal belastes tilbyderen, men kunden. Regjeringen henviser blant annet til den svenske ordningen der det er satt en øvre grense på hva kunden kan belastes med. Regjeringen sier ingenting om hva denne grensen skal være i Norge, men i Sverige er den satt til 5.000 kroner.