Nødnett - sikker kommunikasjon når det gjelder

Et stort prosjekt som Nødnett må både forvente og tåle kritikk, og det gjør DNK, som ansvarlig for utbyggingen. Det ligger samtidig til oss å formidle et korrekt bilde av situasjonen for Nødnett.

Computerworld vier mange sider til kritikk av Nødnett fredag 25. mai. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har på vegne av staten ansvaret for å realisere Nødnett i hele landet innen 2015.

Premissene for utbyggingen av et norsk samband for nødkommunikasjon dikterte at det ikke skulle være et utviklingsprosjekt. Nødkommunikasjon har et marginalt markedspotensial, og det norske markedet er en liten del av det igjen. Dermed er det nærliggende å hevde at ingen leverandører ville sett seg tjent med å utvikle egne radioterminal-løsninger for en særnorsk nødkommunikasjonsløsning.

TETRA, en velkjent standard, sikrer tilgang til utstyr fra mange leverandører, samt at det gir mulighet til nødkommunikasjon på tvers av landegrenser. Det vil Sverige og Norge dra nytte av i 2015, når vi blir de første landene som etablerer grenseoverskridende nødkommunikasjon. Da skal Norges Nødnett knyttes sammen med det svenske Rakel-nettet gjennom et standardisert TETRA-grensesnitt.

Tidligere Telenor Mobil-direktør Ingvild Myhre hevder at en løsning basert på mobilnettet ville vært bedre enn TETRA. På begynnelsen av 2000-tallet ble både Netcom og Telenor forespurt skriftlig om hvilke muligheter for nødkommunikasjon som lå i de kommersielle mobilnettene. Svarene var at mobilnettet kunne være et nyttig supplement, men ikke eneløsning. Utlysningen i 2005 var også teknologinøytral, slik at alle hadde mulighet til å delta. Så hva Myhre refererer til når hun flere år senere snakker om tapte innovasjonsmuligheter, er for oss ukjent.

Selv om det har tatt lang tid å realisere et felles nødsamband i Norge, skiller ikke brukernes grunnbehov seg fra dem i andre land. Det er ikke uten grunn at land Norge vanligvis sammenligner seg med har valgt samme løsning som oss. For å nevne noen få: Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia har brukt og erfart verdien av TETRA i flere år. Tyskland er som Norge i ferd med å bygge ut TETRA i hele landet nå.

Enkelte kriterier og funksjoner må være på plass i et samband for nødkommunikasjon. Den primære funksjonen er avlytningssikret gruppekommunikasjon med kort oppkoblingstid. Sekundene teller når liv og helse står på spill. I et TETRA-nett går det maksimalt et halvt sekund fra man trykker på knappen til en beskjed kan gis samtidig til alle aktuelle mannskaper. Nettet må være robust, og da er en utprøvd løsning det tryggeste. Ved store hendelser er de kommersielle mobilnettene utsatt for overbelastning og sperr, og innsatsstyrkene må spesielt i slike situasjoner ha tilgang til eget, pålitelig samband.

Nødnett er i drift i 54 kommuner på det sentrale Østlandet. Evalueringene fra nødetatene viser at brukerne gjennomgående er fornøyde. Nettet brukes mye i det daglige, for eksempel ved trafikkulykker. I snitt per måned går det 450.000 samtaler i Nødnett. Stabiliteten er god, og Nødnett har også vist sin verdi ved store hendelser. 22. juli håndterte Nødnett svært stor belastning i Oslo, der nettet var bygget ut og i drift.

Kritikerne av teknologivalget for Nødnett hevder at mangelen på datakapasitet er kritisk. Det er viktig å skille mellom kritiske og ikke-kritiske kommunikasjonsbehov. I nødsituasjoner er tale kritisk, ikke data. Muligheten for å gi en rask og tydelig beskjed til mange, uten at utenforstående kan lytte, er det aller viktigste. TETRA er primært et lukket talesamband med gruppekommunikasjon som helt sentral tjeneste. Kritiske databehov som oppslag i databaser vil kunne løses innenfor den valgte teknologiplattformen, mens andre ikke-kritiske databehov vil kunne leveres over kommersielle nett.

Det er trist at Ikt-Norge bruker tid på å kritisere grunnteknologien, når de kan utfordre medlemsbedriftene sine på de mulighetene som ligger i et felles nødsamband i Norge. Brukerne har behov for applikasjoner både i og utenfor Nødnett, og her kan norske bedrifter gjøre seg gjeldende og få tilgang til et marked også utenfor Norge.

Computerworld oppsummerer Nødnett-kritikken med at "her snakker vi ikke om det ypperste av innovasjon og funksjonalitet".

Det er heller ikke der behovet for nødetatene ligger.

De trenger et robust og utprøvd system, som de kan stole på.

Vi snakker om sikker kommunikasjon når det gjelder - og når det virkelig gjelder er det tale som virkelig teller.