Stadig bredere

Selv om ikke alle dekker hele landet finnes over 150 ulike aktører på bredbåndsmarkedet i Norge. Med så mange som konkurrerer om din oppmerksomhet blir markedet uoversiktlig, men samtidig gir den økte konkurransen storr muligheter til å finne et godt tilbud til riktig pris.

For å finne fram i bredbåndsjungelen har vi snakket med Tore Aarønæs i Norsk Telecom og Christian M. Nilsen i Bredbåndsguiden. Førstnevnte produserer uavhengige analyser av det norske telekommarkedet, mens sistnevnte formidler bredbåndsabonnement til private og bedrifter.

Dekning

Om en bedrift kan få installert bredbånd, har vært et stort usikkerhetsmoment tidligere. Per i dag er bredbåndsdekningen på mellom 80 og 90 prosent.

-- Innen utgangen året kan ni av ti bedrifter få tilgang til adsl-bredbånd. 30 prosent av de som har tilgang har kjøpt bredbånd, og det er stor konkurranse om å kapre de rundt 200.000 bedriftene i Norge som fortsatt er på oppringt internett eller ikke er tilknyttet i det hele tatt, forteller Tore Aarønæs.

Et veldig vanlig spørsmål er hvorfor noen ikke kan få bredbånd. I mange tilfeller er ikke sentralen utbygd eller så er bedriften for langt unna en sentral. Her går heldigvis utviklingen fort, og man regner med at i løpet av året vil det komme teknologi med lengre rekkevidde.

-- Selv om en kilometer bedre dekning høres lite ut, betyr det mye for dekningen i halvsentrale strøk hvor enda flere snart kan koble seg til bredbånd. Dårlig trådkvalitet på kobberlinjen har også vært et problem. Det gjør at nabobedriften kan få levert, mens en tidligere komplikasjon eller brudd på din linje, hindrer tilgang, sier Christian Morger Nilsen.

Økende behov

Når bedriften har fått bekreftet at bredbånd kan leveres, må man vurdere sitt eget behov. Små- og mellomstore bedrifter er et uensartet marked, og bredbåndsbehovet er styrt av hvor kommunikasjonsintensiv bedriften er.

-- Ikke bare ser vi at stadig mer kommunikasjon sendes over e-post. Filene som legges ved e-posten blir stadig større og med bredbånd introduseres stadig flere kapasitetskrevende tjenester. Det krever god kapasitet å overføre audiovisuelle presentasjoner som for eksempel 360 graders videovisning av en leilighet. Behovet blir med tiden større for sanntidsoverføringer av blant annet tale og bilde. Telefoni over internett og videokonferanser er eksempler på dette, sier Tore Arønæs.

Det hele er et spørsmål om hva man skal bruke bredbåndet til og hva som kreves av linjer og tjenester for å gjøre dette.

-- Hvor mange ansatte skal knyttes til, og hvilke tjenester skal gå over nettverket? Skal de ansatte kunne knytte seg til bedriftsnettverket fra hjemmekontoret gjennom en VPN-løsning? Trengs det egne sikre tilknytninger mellom underavdelinger og hovedkontor? Har bedriften en egen server for e-post, drift av hjemmeside eller webshop? Skal man la kassaapparatets betalingsterminal knytte seg til Bankenes Betalingssentral

via bredbånd, er blant spøsmålene Morger Nilsen mener man må kunne svare på. Han understreker at man minst bør tenke ett år fram i tid. Dette er Tore Arønes enig i. -- Planlegg slik at man kan ta inn framtidig vekst. I dag er ikke prisforskjellen stor mellom 1 Mbps og 3 Mbps. For et par år siden kostet det 10.000 kroner i måneden for 2 Mbps. I dag er prisen under en femdel av dette. Det er også viktig å tenke sikkerhet, og vite hva det betyr at bedriften er kontinuerlig koblet til internett, sier Tore Arønæs.

Support og installasjon

For drift av bredbåndet og tilhørende tjenester må behovet for support vurderes. Er bredbåndet forretningskritisk, og er oppetid på linjen og responstid på supporten viktig? Finnes det ansatte i bedriften med nettverkskompetanse?

-- Her er det viktig at prisen på linjen gjenspeiler kvaliteten. En stabil leverandør som garanterer en god oppetid gjør behovet for support er mindre. Selv om abonnementsprisen er høyere, vil totalkostnadene være lavere fordi man ikke trenger mye kontakt med en dyr og treg support- eller kundeavdeling, sier Christian Morger Nilsen.

-- Har man ikke et eget telefonnummer fra før må man også ha montør til føre kobberlinjen inn til bedriften. Noen leverandører har gratis montør inkludert i etableringsgebyret, mens andre krever ekstra for dette. Bedriften kan også få ekstra påslag i abonnementsavgiften hvis det ikke er finnes telefon i lokalet, forklarer Christian Morger Nilsen.

Etablering av nettverk innad i bedriften varierer med utstyrsbehovet og påvirker utgiftene til installering. ?

-- Modem kommer fra leverandøren og skal plugges inn i det etablerte nettverket. Det er det bedriftsinterne nettverket som krever arbeid og kan

øke installasjonskostnadene. Men i mange tilfeller kan dette gjøres selv. Kort fortalt dreier det seg om nettverkskort til alle maskinene, kabler og en switch eller hub som gjør at man kan dele på bredbåndstilkoblingen. Med et trådløst nett slipper man kablingen, men da må man ha kunnskap om hvordan man gjør det sikkert mot omverden. Sikkerhetstiltak som brannmur bør også tas med i utgiftene, sier Christian Morger Nilsen. Pakketilbud

Når det gjelder bredbåndspakker med fasttelefoni, mobil og andre tjenester inkludert, kan det være greit å benytte seg av det for en liten bedrift, men dette gjør bedriften mer avhengig av en leverandør.

-- Vi anbefaler at bedriften, i den grad det er mulig, bør se på bredbåndstilknytningen som en selvstendig tjeneste. Dette fordi det kommer stadig flere tilleggstjenester, og det er ikke sikkert den etablerte leverandøren er den billigste eller beste på nye tjenester. Selvstendigheten gir også forhandlingsgrunnlag når man skal fornye en avtale, sier Morger Nilsen

Han nevner som eksempel at mange bedrifter i dag har e-post med online-adresse fra Telenor. Med bredbåndsetablering må bedriften skifte e-postadresse og bruke tid på å kommunisere dette til kunder og vareleverandører. Det gir større frihet hvis bedriften etablerer et eget domenenavn og har e-postadresser knyttet til dette.

Privat eller bedrift

En del bedrifter lar privatpersoner bestille abonnement for å spare penger. Dette gjelder særlig de små og lite teknologitunge firmaene.

-- Nå er det uklart hva som står med liten skrift hos mange leverandører, men uansett er det ikke store beløp å spare for den enkelte bedrift. Her må man tenke ut hva man vil med bredbåndet. Jeg tror for eksempel at 2005 blir året for IP-telefoni til de minst krevende bedriftene og at det ellers vil blomstre med nyttige og prisbesparende bredbåndstjenester i tiden framover, sier Arønæs.

Den store prisforskjellen mellom bedrift og privat for linjer med lik hastighet, kan virke urimelig for små bedriftskunder. Men det kan også være stor forskjell på kvaliteten på linjene som leveres fra ulike leverandører.

-- Enkelte leverandører leverer i praksis bare en privatlinje til bedriftspriser, men de fleste seriøse bedriftsleverandører leverer linjer med høyere oppetids- og båndbreddegaranti. De leverer linjer med langt bedre kvalitet til bedrifter som påfører leverandørene i snitt langt høyere trafikk-kostnader. Men vi skal ikke se bort fra at marginene i privatmarkedet tilnærmet er ikke-eksisterende for flere leverandører. Særlig for de som videreselger Telenor Networks produkter. Dette er også en årsak til at mange leverandører henter ut ekstra gode marginer i bedriftsmarkedet, sier Morger Nilsen

Prisutviklingen

Men som i mye annet er ikke prisen alt.

-- Den billigste kan fort bli den dyreste, og som vi har nevnt; det viktigste er at prisen gjenspeiler behovet. Selv om prisene varierer, alt etter de ulike kampanjene, jevner prisen seg ut gjennom året for de samme produktene. Bindingstid er vanligvis 12 måneder og vi anbefaler sjeldent å binde seg for en lengre periode. Det er viktig å reforhandle avtalen etter utløp, slik at man får nye og bedre betingelser, sier Morger Nilsen

-- Prisene vil fortsette å gå ned. Den generelle konkurransen er den sterkeste faktoren for prisfall, og ny teknologi medfører at man får mer kapasitet innenfor de samme nettverkene. ADSL 2+ er for eksempel et tilbud fra enkelte leverandører som medfører en hastighet ikke langt unna fiberaktørene, sier Tore Arønæs.

Tendensen er at aktørene øker hastighetene istedenfor å senke prisene. For mange brukere oppleves bredbåndet relativt rask og de mener at det går fort nok, uten at de faktisk har målt om de får det de betaler for.

-- Kapasitetsproblemer dukker ikke opp før man tar i bruk flere tjenester enn bare internett-tilgang og e-post. Kapasitet blir synligere og farten viktigere når man for eksempel vil ta i bruk VPN-løsninger, ip-telefoni eller betalingsterminaler, sier Tore Arønæs.

Det som kan gi størst effekt på prisene er om leieprisen synker på kobberlinjene til Telenor Networks.

-- Enkelte mener at disse prisene er og har vært for høye, og at de forhindrer en friere konkurranse. Post- og teletilsynet (PT) har i den siste tiden vurdert konkurransesituasjonen i en del markeder hvor enkelte aktører har mer enn 50 prosent, forteller Tore Aarønæs.

Helt konkret arbeider PT nå med den tredje fasen, som skal ende opp med å legge forpliktelser på den eller de aktørene som utpekes til å ha sterk stilling i disse markedene. Forpliktelsene kan for eksempel være tiltak mot diskriminering, prisregulering og tilgangsforpliktelser.

Finn rett leverandør

Nettstedet Telepriser.no hos Post og Teletilsynet er en oppdatert tjeneste mot privatmarkedet, men denne tjenesten mangler mange bedriftsleverandører. I tillegg inneholder oversikten en god del leverandører som rett og slett bare videreselger andres produkt i eget navn.

-- Det er Telenor Networks som bygger infrastrukturen i telenettet i Norge. Andre tilbydere kan velge å videreselge Telenor Networks egne xDSL-produkter, bygge ut egne sentraler eller videreselge fastlinjer. De største nasjonale aktørene med utbygde sentraler er etter Telenor Nextgentel og Catch/BlueCom. Men det finnes også mange lokale tilbydere med utbygde sentraler og god dekning i et enkelt område, sier Morger Nilsen.

Arønæs mener man må ta utgangspunkt i Telepriser.no for å få en oversikt over hvilke priser de ulike leverandørene opererer med. Men det er bare en liten del jobben.

-- Finn to til tre aktører i markedet, både lokale og regionale, og inviter disse til en priskonkurranse. Det er viktig å være en bevisst innkjøper og se på hvilke tilleggstjenester som tilbys. Enten det er domenenavn, hjemmesider, serverplass eller andre ting. Her gjelder det å forhandle og være en god kremmer, sier Tore Arønæs.

Et annet problem for spesielt nyetablerte firmaer er at de ikke blir kredittgodkjent og må forskuttere leien.

-- I en oppstartsperiode kan det bli dyrt å betale 6 og 12 måneder på forskudd, og da kan det være utslagsgivende å finne de som aksepterer tre måneders forskudd på abonnementet, forteller Morger Nilsen.