Staker ut kursen for sjøfarende

Feil kart-plassering av Revskolten lykt og feil markering av hvit sektor fra Hilleren lykt kan ha vært medvirkende årsak til at 18 personer omkom i den dramatiske ulykken utenfor Bergen.

Sjøens oldfruer

Rocknes-tragedien viser hvilke alvorlige konsekvenser feil eller unøyaktig informasjon kan ha for folk som ferdes til sjøs. I Norge det Kystverket som har fått i oppdrag å sørge for "sikker og effektiv ferdsel langs kysten". En av oppgavene er å forsyne kartprodusentene med oppdatert informasjon om tekniske installasjoner.

1.080 medarbeidere fordelt på 100 operative enheter over hele landet disponerer årlig mer enn en milliard kroner for at sjøfarende skal ferdes så trygt som mulig. 20.000 staker, lykter, bøyer, fyr og andre installasjoner langs de utallige sjømilene med farleder langs norskekysten er med på å sikre kyst-trafikken. Utrolig nok finnes det ingen nasjonal oversikt over alle sjømerkene.

De fem lokalavdelingene Sørøst, Vest, Midt-Norge, Nordland og Troms og Finnmark sitter på informasjonen for sitt distrikt. Alle dataene ligger i lokale løsninger som kan bestå av alt fra enkle regneark til egenutviklede databaser.

I 2002, en stund før, og helt uavhengig av Rocknes-forliset, ble det såkalte Kystinformasjonsprosjektet etablert. I snart to år har prosjektet arbeidet for å lage et samlet system som skal gi kontroll med Kystverkets store "kapital". Sjømerkene etaten har ansvaret for har en samlet verdi på flere milliarder kroner.

Bedre sikkerhet

-- Sjøsikkerheten vil bli bedre fordi kvaliteten på produktene vi leverer blir bedre, sier Runar Knutsen i Kystverket Sørøst, som er prosjektleder for Kystinformasjonsprosjektet.

Hensikten med forvaltnings-, drifts og vedlikeholdssystemet (FDV) som er i ferd med å implementeres, er å legge til rette for bedre vedlikehold. Færre lykter ute av drift og færre staker som rives ned av vinterstormene, betyr bedre sikkerhet. Målet er å få mest mulig igjen for de 300 millioner kronene som hvert år brukes til vedlikehold og nyinstalleringer.

-- Med et felles system blir det enklere å få oversikt over hva som må gjøres, understreker Knutsen.

I april valgte Kystverket Psiam AS som leverandør av det nye FDV-systemet for den maritime infrastrukturen. Teknologien i løsningen kommer fra Datastream, et amerikansk selskap som har spesialisert seg på såkalt Enterprise Asset Management (EAM).

Datastream 7i ble valgt i konkurranse med IFS Applications og Maximo 5 fra MRO.

Ulike brukere

Ifølge prosjektleder Knutsen tilfredsstilte alle tilbyderne de tekniske kravene Kystverket hadde stilt i anbudsinnbydelsen. Tre-lagsarkitektur for bruk av tynne klienter og web-grensesnitt var blant kravene.

Etter flere runder og tilnærmet dødt løp falt valget på Datastream 7i fordi denne løsningen oppfattes som mest brukervennlig. At det er odde objekter som egenproduserte fyrlykter og grønne og røde staker som skal legges inn i databasen, betyr lite for utformingen av løsningen.

-- Det spesielle er ikke objektene. Utfordringen er å lage noe som kan brukes av alt fra ingeniører og elektrikere til jurister og saksbehandlere. Løsningen blir kompleks hvis alle skal tilfredsstilles fullt ut.

I utgangspunktet blir Kystverkets FDV-løsning er relativt begrenset form for "asset management". Detaljert beskrivelse av hele den maritime infrastrukturen legges inn i løsningen. Det gjør det enkelt å finne fram til alle lykter som bruker en viss type batteri, eller å finne fram til hvilke installasjoner som bør besøkes når vedlikeholdsfolkene er i nærheten.

I avtalen med Psiam er det lagt inn en opsjon som går på eiendomsforvaltning, i første rekke tiltenkt alle fyrene som har fått status som kulturskatter. Prosesser for innkjøp og lagerhold kan også legges inn dersom det er ønskelig. Kystverket kan også lett legge inn inventar, biler, fartøyer og andre objekter i systemet.