Virtualisering kurerer gruff

Virtualisering dreier seg om å skape en mental avstand mellom de ressurser som finnes og de du får inntrykk av finnes. Det enkleste eksemplet er å kombinere hurtiglager og disk slik at du kan kjøre langt større programmer enn det hurtiglageret gir rom for.

Ved å ikke lagre hele programmet i hurtiglageret, men rulle inn deler når det er bruk for dem, kan du kjøre store programmer. Alt har sin pris, eksemplet viser også den innebyggede ulempen: Å styre innrullingen og flytte programdeler fra disk til hurtiglager tar tid. Behandlingen vil derfor gå saktere enn om alt var inne samtidig.

I pc-enes verden betyr virtualisering at én pc kan fremstå som flere. Ved å legge inn skiller, kan den samme pc kjøre to forskjellige operativsystemer med hver sine applikasjoner. Windows kan være det ene, Linux det andre.

Eller to eksemplarer av det samme operativsystemet, det ene for produksjon, det andre for testing. Uten at testingen ødelegger for produksjonen ) testmaskinen kan gå ned, produksjonsmaskinen fortsetter ufortrødent. Istedenfor to pc-er på pulten, har du en. De skillene det er snakk om er spesialisert programvare som kan være understøttet av like spesialiserte chips.

Forenkler vil bildet litt, består en pc av tre lag: Applikasjoner, operativsystem og maskinvare. Før virtualisering kommer inn i bildet, henger disse tre tett i hverandre. Masser av "nervetråder" binder dem sammen. Bytter du ut maskinvaren, må du gjøre en hel del rekonfigurering lenger opp.

Alt må lastes inn, bindes sammen og testes ut på nytt. Det samme gjelder om du bytter operativsystem. Har du ansvaret for noen hundre eller noen tusen pc-er, vil denne rekonfigurering kreve måneder av hardt arbeid.

Konsulenter blir ofte kalt inn, det kan ta lang tid før alt blir like stabilt som før. Å "skifte PC-plattform" er noe herk, men det må skje. Virtualisering kan skje på to nivåer: Mellom applikasjoner og operativsystem eller mellom operativsystem og maskinvare.

Dagens realitet er det første. Applikasjonene pakkes ned i hver sin standardbeholder (nå taler jeg i bilder, beholderen er programvare). Operativsystemet kjenner bare til beholderne. Det blir mye enklere å flytte beholderne over til et annet operativsystem enn å opprette forbindelser mellom applikasjonene og et nytt operativsystem. Å legge inn et lag programvare som skiller de to er det som skal til. SoftGrid og SVS har vært dominerende produkter på dette området. Microsoft har nylig annonsert at de ønsker å kjøpe selskapet bak SoftGrid, Softricity.

Virtualisering av applikasjoner virker bra i dag og bringer klare gevinster, men å innføre det i stor stil kan være krevende. Det koster penger, investeringene må forsvares med redusert arbeidsinnsats fordi pc-administrasjon blir enklere. Det er lettest å gjøre skiftet i forbindelse med en allerede besluttet stor utrulling.

Den andre måten å virtualisere pc-er på, skjer ved å skille operativsystem og maskinvare bedre. Også her skal det inn et lag mellom de to elementene, det blir skapt flere "virtuelle maskiner" oppå maskinvaren. En virtuell maskin består av et operativsystem og de applikasjoner det skal kjøre. Det er lett å flytte virtuelle maskiner fra en type hardware til en annen. Skal dette virke effektivt, må det til spesialisert hardware-støtte.

Ulike løsninger er lansert, blant annet av Intel og AMD. Det vil ta tid før pc-industrien blir enig om hvilken løsning det skal satses på. Gjennomgående standardisering har vært en av de kraftigste driverne bak pc-ens suksess, det må også skje her.

Dessuten krever denne typen virtualisering at lisensbetingelsene skal forandres. Grunnkonseptet "en PC, ett operativsystem" må det gjøres noe med, men det er ikke sikkert Microsoft vil være enig i det. De er fornøyd med at de fleste nye pc-er blir levert med Windows på plass. Det vil neppe komme fart i sakene før tidligst 2009.

Virtualisering er et like populært konsept som klient/tjener var en gang i tiden. Da ble alle løsninger som besto av mer enn ett element, kalt klient/tjener. Nå kalles alt mulig virtualisert. At produsentene og leverandørene er så interessert, gir en viss fremdrift, men realiteten ligger noen år bak ønsketenkningen.

hidas@online.no