Mirakelspørsmål for psykisk eHelsevern

I samtaleterapi kan man i blant kjøre seg fast i tyngende diskusjoner rundt symptomer og problemer. Da kan det være nyttig å stille et såkalt «mirakelspørsmål» for å inspirere, gjennom å se på løsninger fremfor problemer.

Det kan lyde slik: «Tenk deg at det i natt skjer et mirakel som løser alle de problemene du kommer hit for. I morgen merker du med en gang at ting er bedre – slik du vil ha det. Hvordan er livet ditt da?». Når vi får identifisert målene og trekker frem pasientens styrker blir det lettere å finne veien sammen.

De siste tiårene har vi sett økende forekomst av milde til moderate psykiske lidelser, mangel på helsepersonell og lange ventelister for psykisk helsehjelp.

Psykiske lidelser er blant de fremste årsakene til sykefravær og uføretrygd, gir flere tapte arbeidsår enn somatiske lidelser og koster oss over 70 milliarder kroner i året (Helse- og Omsorgsdepartementet). Samtidig øker åpenheten rundt psykisk helse, samt forventninger om behandling og tilgjengelighet.

En undersøkelse som Ipsos Mmi nylig har utført for Evry viser at nordmenn er meget positive til økt digitalisering av helseinformasjon og bruk av teknologiske verktøy innen behandling. It-bransjen i Norge har høy kompetanse innen sikkerhet, mobile løsninger, sosiale nettverk, BigData og skyløsninger.

Nordmenn er i verdenstoppen på internettilgang. Veien synes moden for et mer effektivt psykisk helsevern gjennom gode, behandlingsorienterte eHelse-løsninger.

Men hvordan er eHelse-tilbudet til pasienter i psykisk helsevern i Norge i dag?

Det finnes mange gode informasjonsportaler for psykisk helse, men disse er ofte passive, lite interaktive og løsrevet fra spesialisthelsetjenesten der behandlingen gjerne foregår. Det finnes noen lovende, evidensbaserte og behandlingsorienterte løsninger som muliggjør selvhjelp og samhandling med behandlingsteam. Disse er imidlertid resultater av satsning innen mindre forskningsgrupper og helseforetak, og kun tilgjengelige for et fåtall brukere. Et nasjonalt, helhetlig behandlingstilbud innen eHelse synes langt unna.

Mange vestlige land har kommet lengre. I Sverige har veiledet selvhjelp mot angst og depresjon over internett vært i det ordinære behandlingstilbudet siden 2007. I Storbritannia samarbeider helsemyndighetene med private aktører om selvhjelpsløsninger, som Beating the Blues og FearFighter.

Det finnes løsninger som samler helseinformasjon, pasientfora, verktøy for å måle fremdrift, selvhjelp, behandlingsgrupper og videoterapi i én og samme portal. Brukere kan også dele avpersonifiserte data med helsevesenet og forskningsgrupper for å igjen styrke behandlingstilbudet.

Løsningene er ikke bare klinisk effektive – de inneholder minimalt med personsensitiv informasjon, responderer raskt, gir økt tilgjengelighet, styrker eierskap i behandlingen og er kostnadseffektive. Norge har et uforløst potensiale til å hjelpe flere mennesker på et tidligere tidspunkt på mer effektive måter enn det vi gjør i dag. Hva venter vi på?

Norge har lenge vært blant verdens fremste velferdssamfunn, men innen psykisk helsevern og eHelse er vi i ferd med å sakke akterut. Helseminister Bent Høie har uttalt at Norge skal bli ledende innen utviklingen av eHelse og regjeringen varsler satsning på lavterskeltilbud innen psykisk helse.

Samtidig kjører vi oss daglig fast i utfordringer som mangelen på et samlende nasjonalt eHelse-organ, Datatilsynets sterke føringer, manglende samhandling i helsesektoren og vanskeliggjørende innkjøpsprosesser. Jeg vil oppfordre til å se muligheter, fremfor problemer og stiller derfor et mirakelspørsmål til meg selv og alle som er engasjert i fremtidens helse-Norge:

«Tenk deg at du våkner opp i morgen og oppdager at alle hindringene vi har for å utvikle gode eHelse-løsninger er borte. Ting er bedre – slik du vil ha det. Hvordan blir psykisk helsevern i Norge da?». Vi har styrkene. Når vi får identifisert målene kan det også bli lettere for oss å sammen finne veien.

Aksel Inge Sinding er psykolog og endringsleder i Evry.