Bærekraft må være et produsentansvar

Bærekraft har blitt et populært moteord i forbrukerteknologien, men altfor ofte følges det med en prislapp som kun de færreste kan eller vil betale.

«Grønne» produktvarianter markedsføres ofte som premium-alternativer, som koster mer enn standardmodellen, og «grønnvasking», der de grønne tiltakene er mer markedsføring enn reell forandring, har eksplodert.

Og det er et uholdbart premiss – både for forbrukerne og for planeten, for hvis de bærekraftige valgene bare er tilgjengelige for de med de dypeste lommene, bremser vi den grønne omstillingen unødvendig – så la oss allerede nå ta et oppgjør med at det ansvarlige valget er en luksus.

Ikke bare teori

Dette er ikke bare en teoretisk bekymring: En undersøkelse fra YouGov gjennomført for GROHE viste at over halvparten av de danske forbrukerne vektlegger prisen mest i en kjøpsbeslutning, mens kun en fjerdedel vekter bærekraft mest. Med andre ord vil flertallet velge bort det grønne alternativet hvis det koster vesentlig mer – og det er dessverre ofte realiteten.

Derfor blir bransjen nødt til å fjerne den «grønne merkostnaden», om vi skal få med oss de brede lag av befolkningen på omstillingen.

Grønne valg som standard Jeg mener at bransjen må ta et oppgjør med idéen om at bærekraft er et luksusgode – for slik behøver det ikke å være.

Vår egen Clevergreen-strategi går nettopp ut på å gjøre bærekraftige valg til standard, fremfor en premium-løsning. I praksis betyr det at vi integrerer bærekraft i design, materialer og produksjon uten å legge det på toppen av prisen på våre produkter – og vi produserer til og med produkter som fra før av har en relativt lav pris, i forhold til mange av våre konkurrenter.

Det lar seg gjøre. For eksempel har vi hos Trust redusert plastforbruket i emballasjen vår med 35 prosent det siste året, ved å erstatte plast med gjenbrukskartong og FSC®-sertifisert papir. De stedene der plast stadig er påkrevd, bruker vi nå 77 prosent mer gjenbruksplast enn tidligere.

Og det har vi lykkes med uten å heve prisen en eneste krone for forbrukerne. Bærekraft behøver med andre ord ikke å være forbeholdt dem som betaler ekstra. Heldigvis er vi ikke alene – verd å nevne er produsenter som Acer, som også har et stort fokus på å skape tiltak med mindre miljøpåvirkning på tvers av sin produktportefølje, og hvor man heller ikke har lagt til en høyere merkostnad.

Prisen er ingen unnskyldning Men hvorfor ser vi likevel stadig vekk at mange av bransjens største aktører tøver?

Behandles som sideprosjekt

Virksomheter som selger elektronikk til høye priser og har langt større ressurser enn oss, burde som minimum kunne matche våre initiativer. Likevel kan man i dag kjøpe en smartmobil eller en bærbar datamaskin til over 15 000 kroner, som leveres med unødig mye engangsplast i emballasjen og uten nevneverdig gjenbruksmateriale i selve produktet og med korte garantiperioder – noe som igjen forkorter produktets levetid. Det er paradoksalt, for de store aktørene har både kapitalen og ekspertisen til å innføre grønne materialer og design uten å dytte kostnadene over på forbrukerne – og likevel henger de etter.

En del av forklaringen er kanskje at bærekraft stadig behandles som et sideprosjekt eller markedsføringsstunt hos enkelte selskap, fremfor å bli integrert i kjerneforretningen. Men uansett årsak er konklusjonen klar: Bransjen må slutte med å bruke prisen som unnskyldning for manglende grønne handlinger.

Vi står midt i en klimakrise, og teknologiindustrien har et ansvar for å reagere. Hvis en produsent i budsjettsegmentet klarer å levere mer bærekraftige produkter uten merkostnad, hvorfor skulle de dyreste merkene ikke klare det? Forbrukerne begynner i økende grad å forvente bærekraft som standard, og de vil med rette holde bransjegigantene ansvarlige.

Det er på høy tid at bærekraft demokratiseres i forbrukerteknologi-bransjen. Grønne løsninger kan ikke gjemmes bak betalingsmurer eller eksklusive modellserier – de må rulles ut til alle kunder i alle prisklasser. Klarer vi å gjøre det hos Trust, så klarer andre det også. Og gjør de det ikke frivillig, vil både markedet og fremtidig regulering presse dem til det. Bærekraft må være normen fremfor unntaket – og det kan gjøres uten å sende regningen videre til forbrukerne. Det skylder vi både oss selv og de kommende generasjonene.