Sparer tusener på å kutte TV-pakker

Sparer tusener på å kutte TV-pakker

Slik sparte Jørn Slåtten over 6000 i året, men beholdt et fullverdig TV-tilbud.

Ser du få TV-kanaler kan du spare over 500 kroner i måneden ved å kutte NRK-lisensen og TV-pakker.

VP Marketing og Communications i Broadnet Jørn Slåtten har gjort som mange unge: Kuttet NRK-lisensen og TV-pakker. Til tross for økte utgifter til 75/75 Mbit/s fiberbredbånd sparer han 506 kroner måneden, eller 6072 kroner i året, på operasjonen.

Mange gjør det

I et foredrag på Netnordic Summit torsdag la han fram regnestykket som viser den betydelige innsparingen.

- Jeg har liten familie og vi ser ikke på så mange TV-kanaler. Jeg satte meg i fore å se konsekvensene av bare å gå over til bare Internett-TV med fibertilslutning. Da jeg møtte opp hos selskapet som plomberer antenneinngangen på TVene var det kø av andre som ville ha gjort det samme, sa Jørn Slåtten.

Han er med andre ord slett ikke alene med å si nei til store TV-pakker og NRK-lisens. En undersøkelse SiO Bolig har foretatt viser at bare 23 prosent av studentene i Oslo er aktive TV-brukere. Bare halvparten av studentene har egen TV. Til tross for at operatørenes inntekter fra TV-distribusjon har økt kraftig de siste årene, er det en klar langsiktig trend mot bare TV over Internett.

Jørn slåtten gjorde det grundig. Han summerte alle de utgiftene han hadde til bredbånd og TV og kom til at det samlet kostet han 1366 kroner hver måned. Han hadde abonnement hos Get. De mest tyngende postene var NRK-lisensen med 227 kroner per måned, 40/5 Mbit/s bredbånd og en 40 kanalers TV-pakke fra Get til 379 kroner i måneden. Han hadde NetFlix til 79 kroner og betalte for leie av Get-boks.

Deretter fikk han plombert sine to TVer, hvilket kostet han 1000 kroner. Og som fiberentusiast måtte han ha fiber til eneboligen på Nordstrand. Det innebar overgang til 75/75 Mbit/s fiberbredbånd fra Viken Fiber/Altibox. (Hans eget Homenet hadde ikke nett der). I tillegg beholdt han NetFlix, TV2 Sumo og TV Norge-kanalene alt som web-TV. I tillegg har NRK alt på nett.

- Jeg satt igjen med mer enn nok TV-kanaler og en innsparing på 506 kroner måneden og nå hadde jeg fiberbasert høyhastighets bredbånd. Jeg kunne kanskje ha greid meg med lavere fiberhastighet og spart enda mer, sa Slåtten.

Berører inntektsstrømmene

På lang sikt berører dette selvsagt både kringkastingsselskapene og distributørene. På den ene siden vil det om veldig mange gjør som Jørn Slåtten føre til nedgang i de formidable inntektene distributørene har fra TV-distribusjon. På den andre stimulerer det kundene til å kjøpe dyrere og bedre bredbånd. Og kanskje får vi flotte pakker med det mest attraktive web-TV.

- I bredbåndsmarkedet er det privatmarkedet som er driveren. Vi i Broadnet som lever av vesentlig bedriftsmarked må konstatere at bare 20 prosent av bedriftene har fiberaksess. Og hva mer er – blant de som har det abonnerer bare 30 prosent på mindre enn 10 Mbit/s. Men markedet vil vokse. Noen prognoser spår at 66 prosent av alt nettarbeid i 2017 vil foregå i skyen, sa Jørn Slåtten.

TV fortsatt større enn bredbånd

Den totale omsetningen for distribusjon av TV-signaler til sluttbruker var på nesten 7,9 milliarder kroner i 2013. Det er dobling fra 2007 og veksten i 2013 var på 457 millioner. Telenor og Get har til sammen 90 prosent av markedet.

Omsetningen for fast bredbånd i privatmarkedet har til sammenlikning gradvis økt fra under 2 milliarder kroner i 2004 til 6,1 milliarder kroner i 2013. Økningen fra 2012 til 2013 var på 334 millioner kroner. Med andre ord fortsatt mindre enn TV-omsetningen. Tallene er fra PTs ekomrapport for 2013.

Og med andre ord: Det skal ikke store endringene til i brukeradferd for svært store inntektsstrømmer berøres. For teleoperatørene blir kanskje spørsmålet: Vil mange nok gjøre som Slåtten og betale mer for lynrask og stabil fiberaksess når de kvitter seg med lisens og Tv-pakker?

På Telecom World 23.-24. september er Jørn Slåtten en av mange foredragsholdere som vil ta for seg nye utfordringer for teleoperatørene.

Foto/video