ROM-REPARASJON: Å reparere satellitter ute i rommet kan bli et kosteffektivt alternativ når satellitter feiler uten å være helt ødelagt. (Foto: Nasa/public domain)

ROM-REPARASJON: Å reparere satellitter ute i rommet kan bli et kosteffektivt alternativ når satellitter feiler uten å være helt ødelagt. (Foto: Nasa/public domain)

Fredagstech!

Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Satellittreparasjons-satellitter kommer, hjerneskanning i klasserommet, gjennomsiktig tilhenger.

Satellittreparasjons-satellitter kommer

Å eie og operere satellitter er dyrt. Det koster å få lagd satellitten, og det er slett ikke småpenger som skal til for å få plassert satellitten i banen sin heller. For eksempel har Elon Musks SpaceX en listepris på 62 millioner dollar for å løfte opptil fem og et halvt tonn med nyttelast opp til geostasjonær bane. Det blir godt og vel en halv milliard norske kroner etter dagens valutakurs.

Derfor svir det når en satellitt feiler, noe selskapet Maxar nylig opplevde. Ifølge en pressemelding fra selskapet har en gyro i selskapets Worldview-4-satellitt feilet, med det resultat at en av aksene satellitten stabiliseres etter er borte. Det fører til at satellitten ikke kan kontrolleres på normal måte, og da kan den ikke gjøre jobben sin.

MISTET: Dette er Worldview-4 som nylig har mistet en gyro. Det gjør satellitten ubrukelig, selv om resten av satellitten er i skjønneste orden. (Ill: digitalglobe.com)

Worldview-4 er en satellitt på 7,9 x 5,3 meter som veide nær 2,5 tonn da den ble skutt opp i 2016. Den hadde en planlagt levetid på minst syv år, så den skulle være i operasjon til tidligst desember 2023. At den har gått ut av operasjon nå betyr et betydelig forkortet liv.

Den viktigste nyttelasten er et teleskop med solide 1,1 meters diameter, som er rettet ned mot jorda. Worldview-4 tar bilder av jordas overflate, med en oppløsning på 31 centimeter per piksel på pankromatiske bilder (sort/hvitt), og 124 centimeter per piksel for multispektrale bilder (fargebilder). Den mest kjente kunden for disse bildene er Google Maps.

Det verste er at det ikke er noe som feiler teleskopet, strømforsyningen eller kommunikasjonen – det er bare manøvreringen som har tatt ut satellitten. Det er naturlig å tenke på muligheten for å reparere satellitter, om det bare kan koste mindre enn å erstatte dem.

Før i tiden, da romfergen fremdeles var i drift, var dette en tenkelig tanke. Det ble gjort flere oppdrag med romferger for å reparere satellitter, den mest kjente er kanskje den gangen Hubble-teleskopet fikk ettermontert «briller» ute i rommet. Her er en 53 minutter lang versjon av fortellingen om den jobben:

Men nå finnes ikke romfergen lenger, og dermed er det ingen eksisterende muligheter til å reparere satellitter. Det finnes imidlertid flere selskaper som jobber med å finne løsninger på dette problemet, skriver nettsiden The Verge. Ett av disse selskapene er Altius Space Machines, som utvikler robotsatellitter. Kongstanken deres er å ha en slik gående i bane der det finnes mange satellitter fra før, og så skyte opp reservedeler når noen trenger assistanse.

Dette er slett ikke moden teknologi, men den kan være svært attraktiv i framtiden. Å forlenge levetiden til en satellitt, ved å skifte deler eller rett og slett etterfylle drivstoff, kan gjøre regnestykket for kostnadene mye hyggeligere. I tillegg er det en stadig økende mengde av «romsøppel»; utrangerte satellitter, deler av raketter og annet som driver i bane uten å være nyttig. På ett eller annet tidspunkt blir det nødvendig å kunne rydde opp, og der kan en robotsatellitt kunne gjøre en viktig jobb.

Dette kommer kanskje ikke i tide for å redde Worldview-4. Denne satellitten er heller ikke bygd for å kunne få service; det er for eksempel ingen steder på satellitten som er lagd for at en robotarm skal kunne holde den fast for reparasjon. Alle komponentene er heller ikke designet for å kunne skiftes fra yttersiden, så framtiden er antakelig mørk for Worldview-4 – og forsikringsselskapet som har assurert den for 183 millioner dollar, eller drøye halvannen milliard kroner.

«Tankelesing» i klasserommet

KONSENTRERT: EEG-skanneren i hodebåndet måler elevens konsentrasjon, og melder om nivået ved hjelp av fargen på lyset i front. Noe for norsk skole? (Foto: brainco.tech)

Det er ikke så enkelt å være skoleelev i denne tidsalderen. På den ene siden stiller både omgivelsene og elevene selv større krav til dem enn noen gang før, samtidig som at dagens internett-drevne verden tilbyr fler og større distraksjoner enn hva vi har sett tidligere. Dagens unge får mobiler og nettbrett i stadig yngre alder, dels fordi foreldrene ønsker at de skal være tilgjengelige, og antakeligvis fordi barna skal få en adspredelse som avlaster foreldrene. Som naturligvis tar masser av oppmerksomhet, det er bare å innse at internett på mobil er like vanedannende som nikotin og heroin.

Dette påvirker naturligvis dagens skoleelever og studenter. I tillegg til den naturlige prosessen alle unge mennesker går gjennom på vei mot å bli voksne, kommer altså nye eksterne faktorer inn, og alt dette gjør det ikke enklere å konsentrere seg på skolen.

Men nå finnes det muligheter for at læreren i sanntid får vite om noen av elevene ikke er fokusert mens undervisningen pågår. Det amerikanske selskapet Brainco har utviklet et slags pannebånd som inneholder sensorer for å lage et elektroencefalografi (EEG) kontinuerlig, mens brukeren har det på seg. De kaller det «Focus EDU».

«Brainco Focus Edu er verdens første teknologi som i sann tid kan kvantifisere studentenes engasjement i klasserommet. Ved hjelp av Braincos hodebånd som detekterer hjernebølger, kombinert med den tilhørende programvareplattformen, kan læreren følge elevenes engasjement og klassens oppmerksomhetsnivå mens det skjer. Focus Edu-plattformen gir innsikt til den enkelte elevs og hele klasserommets engasjement», kan vi lese på leverandørens nettside.

Hodebåndet bruker altså EEG til å måle endringer i hjernebølgene. Ved å se på fluktueringer i høyfrekvente betabølger og lavfrekvente alfa- og thetabølger, skal hodebåndet altså kunne gi en indikasjon på elevenes engasjement. På toppen av det hele er hodebåndet utstyrt med lyssignaler i forskjellige farger, som endrer seg etter hvor mye eleven fokuserer. Fytterakkern.

Selskapet har nettopp gjennomført en studie i Kina, der ti tusen skolebarn i alderen 10 til 17 år ble overvåket med hodebåndene over 21 dager, melder flere nettsteder. Resultatet var at elevene typisk opplevde en 10 prosent forbedring av karakterene, samtidig som de brukte mindre tid på å gjøre ferdig leksene sine, melder nettstedet Digital Trends.

– Fra det vi har sett av våre studier og interne tester, gjør elevene med høyest oppmerksomhetsnivå det best på spørsmål og prøver, sa en representant for leverandøren til Digital Trends. Dette er vel egentlig ikke en banebrytende konklusjon, selv om dokumentasjon av sammenhenger alltid har en egenverdi. Her er det også verd å nevne at studien ikke har vært publisert i noen vitenskapelige tidsskrifter.

For hensikten er jo elevenes beste, der hver og en skal få best mulig oppfølging. Vi klarer likevel ikke å fri oss fra tanker som går i retning av Orwell og det som verre er:

Vi registrerer også at storskala-studien foregikk i Kina og ikke i et vestlig demokrati, der det lokale datatilsynet antakelig hadde hatt noe å si i sakens anledning.

Det føles greit å være ferdig med alt som heter skolegang og utdannelse.

Gjennomsiktig tilhenger

Dagens siste sak er en god ide som ikke hører til «kanskje om ti år-kategorien». Ikke er den så innmari hi-tech heller, det er bare en godt gjennomført ide. Greia handler om en løsning for dem som kjører rundt med store tilhengere etter bilen sin. Det er vel kjent at store mengder med trafikk kan ligge skjult i dødvinkelen bak tilhengeren, også om man setter på ekstra speil framme på panseret for å se mer av hva som foregår seg bak campingvogna.

TO KAMERAER: Ved hjelp av to kameraer kan man lage en stilig illusjon av at tilhengeren er gjennomsiktig. (Foto: GMC)

Det har den amerikanske bilfabrikanten GMC valgt å gjøre noe med, når selskapet nå har lansert sin 2020-modell av pickupen Sierra HD, som kommer på markedet utpå seinsommeren, kan vi lese på nettsiden Engadget.

Dette er en klassisk stor og stygg pickup, som er råsterk, og dermed brukes til å slepe alskens bortetter veiene. Den er også utstyrt med masser av kameraer i tillegg til de litt mer klassiske speilene – hele 15 i tallet, melder nettsiden Jalopnik.

15 KAMERAER: GMCs løsning med masser av kameraer gir sjåføren Den Totale Oversikten. Det følger til og med løse kameraer for å henge opp inni tilhengeren, om man er bekymret for at champagnekjøleren veltet i den forrige svingen. (Foto: GMC)

Ett av kameraene brukes til å «se gjennom» det man måtte ha hengende bak bilen. Man ser selvsagt ikke gjennom tilhengeren, men det er en snedig sammensetting av bildene fra to kameraer; ett som er fastmontert bakpå bilen og ser bakover, og ett til som henges bakpå tilhengeren. Når det bakerste bildet monteres inn i silhuetten av tilhengeren som det fremste kameraet ser, er resultatet at tilhengeren fremstår som gjennomsiktig, og føreren ser hva som skjer rett bak slepet.

Som sagt, slett ikke banebrytende, men bare veldig godt gjennomført.

Les om:

Fredagstech