Norge som verdens digitale navle?

Norge har en unik posisjon i et av verdens siste ikke-industrialiserte områder: Arktis. Med sin intensjon om å «ta Grønland, enten på den ene eller den andre måten», har USAs president Donald Trump på sin usminkede måte satt søkelyset på nord-områdene.

Nord-områdene er strategisk viktig, og alt annet enn en utpost. Tvert imot, er de helt sentrale. Ikke bare på grunn av mineralforekomster, men like mye på grunn av global kommunikasjon.

Internasjonal datatrafikk går i all hovedsak gjennom sjøkabler, og i dag er vesten og Asia i stor grad bundet sammen gjennom den samme trange kanalen skipstrafikken bruker: Suez-kanalen og Rødehavet. Det er sårbart. Hvis kabler kuttes i det trange farvannet, på samme måte som i Østersjøen, vil det ramme verdens digitale kommunikasjon.

Korteste og beste vei

Den korteste veien mellom østlige Asia, Nord-vestlige USA og Canada, og Eurasia går over Nordpolen. Man ser det tydelig ved å betrakte en globus ovenfra i stedet for fra siden.

En annen ting som blir tydelig, er hvor sentralt Nord-Norge faktisk er. De fleste andre steder på våre breddegrader er det bare is. Nord-Norge er det isfrie fastlands-punktet som befinner seg nærmest Nordpolen. Regionen har også et stabilt kjølig klima, lave strømpriser og god plass.

Alt ligger til rette for å kunne ta en posisjon i et nytt digitalt verdensbilde. Nå, og ikke om fem år. Det er en mulighet for Norge, og det er en mulighet for en region som ønsker å tiltrekke seg mer næringsaktivitet.

Tre muligheter

Dette er et løp som går nå, og i grove trekk er det tre ting som kan skje: Norge blir en hub, et sentralt tilknytningspunkt med datasentre. Norge blir et transitt-land med kabler som går til Nord-Sverige eller Nord-Finland. Norge og Norden havner på sidelinjen, og kablene føres i land i Nordlige England i stedet.

Hvis Norge skal ta en posisjon, kreves handling og effektivitet nå, Det kan ikke ta et halvt år å få saksnummer når man søker om å få bruke energi. Dagens saksbehandling er for treg, dessuten er den forskjellig fra kommune til kommune i Nord.

Hva med å bruke erfaring fra oljealderen i nye etableringer? I oljenæringens barndom stod kampen om å bli olje-hovedstad mellom Stavanger og Bergen. Arne Rettedal i Stavanger, forstod at Amerikanerne trengte boliger til familier og skoler til barna. Han fikk redusert behandlingstiden for byggesaker fra to år til to uker. Dermed ble det Stavanger.

Hvorvidt det blir Nord-Norge, et annet sted i Norden, eller England vil handle om hvor det er attraktivt å etablere datasentre. Datasentre og fiberkabler er ikke en høna- og egget-problemstilling. Fiberveier kommer som en konsekvens av datasentre. Ikke omvendt.

Show it, dont tell it

Dagen før regjeringens etterlengtede strategi for datasenternæringa ble lagt fram, var det et møte i Oslo i regi av Norsk Datasenterindustri. På dagsorden stod fiberkabler og datasentre i Nord-områdene. Det var stor interesse, og representanter for norske og internasjonale interesser deltok.

Der var det dempet forventning til hva som skulle komme i regjeringens nye strategi. Tvert imot rådet det en følelse av manglende forståelse av viktigheten for aksjon nå. Det samme signalet ble hvisket fra den amerikanske ambassaden under konsulat-arrangementet på Trekanten mandag. Der betrakter de også globusen sett ovenfra med jevne mellomrom, og er usikre på om Norge har forstått «sense of urgency» også når det gjelder digital infrastruktur i nord.

Strategien for datasenternæringa sier mye om at datasentre skal styrke norsk næringsliv og norsk digital autonomi. Men lite konkret om hvordan Norge skal bli attraktive for datasenter-etableringer internasjonalt? Heller ikke noe om det er strategisk viktig med etableringer i Nord-områdene.

På direkte spørsmål om dette, svarte statsråd Tung under presselanseringen at: «Norge ønsker datasenteretableringer», og at det er et signal også internasjonalt. Man hadde kanskje ønsket seg noe som viste at regjeringen ønsket det, i stedet for å si at regjeringen ønsket det.

Det samme gjelder for byråkratiet rundt etableringer. Der er signalet at rammebetingelsene ligger fast, noe som skal gi forutsigbarhet. På spørsmål om det ikke hadde gitt bedre forutsigbarhet med én raskere søknadsprosess for slike etableringer i stedet for en for hver kommune, var svaret at kommunene har etableringsmyndighet.

Det er sånn vi bygger industri i Norge, er svaret. Da er det litt synd at høyesterett har bestemt at datasentre ikke er industri.