Gi unga leker før iPaden tar dem

Som relativt fersk far er det lett å ty til nettbrettet eller tv-en når en skal ha noe gjort. Det føles aldri helt bra å sette guttungen ned foran en skjerm eller til å kladde på et nettbrett, men noen ganger er det greit å har muligheten til å få gjort litt i huset også.

En ting er litt nettbrett, pc eller tv i ny og ne. Verre synes jeg det er å se de litt større ungene i omgangskretsen som er så hekta på nettbrettet eller mobilen at de helt glemmer andre ting. For all del, vi likte da å surre rundt på pc-en da vi var unger også. Det var morsomt å knote rundt i DOS for å starte opp de få, enkle spillene vi hadde til rådighet en gang for snart 30 år siden. Vi lot imidlertid ikke pc-en eller Commodoren ta helt overhånd. Da var det mer moro å leke med noe mer håndfast, om det nå var Lego, bilbane, småbiler eller «Playmo».

Lego gjør det fortsatt skarpt, etter å ha vært konkursen nær for noen år siden, men jeg klarer fortsatt ikke helt fri meg for tanken om at Lego og andre leker mest er unger gjør i pausene mellom slagene på nettbrettet, når foreldrene sier at «nå holder det med nettbrett. Gå og lek!». Så tar det en halvtimes tid før det er rett tilbake på iPaden. Hadde det nå enda vært en pc og noe «nyttig» de brukte tida på…

Kanskje vanlige leker ikke lenger er spennende nok? Kanskje de er for lite avanserte, eller byr på for få tilbakemeldinger og muligheter? En skulle ikke akkurat tro det om Lego, men sånn kan det virke.

Selv er jeg så pass barnslig at jeg heller kan sette meg ned og bygge litt Lego en kveld, eller litt Duplo på dagtid sammen med guttungen, enn å sette meg foran pc-en eller til rette i sofaen med mobilen eller nettbrettet.

I det siste, mye med tanke på at jeg gjerne vil at guttungen heller skal velge å leke enn å bare surre rundt på en skjerm når han blir litt eldre, har jeg tenkt på måter å gjøre noen av lekene litt mer «spennende». Enn så lenge er det fortsatt mer moro med Duplo, småbiler, Brannmann Sam og Postmann Pat enn med iPaden – heldigvis. Men går det som det har gått med så mange av ungene i omgangskretsen, tar det ikke lang tid før nettbrettet lokker mer enn lekene, uansett hvor mye en prøver å sette grenser eller ikke.

Nå kan en jo alltids håpe at vanlige Lego-klosser og småbiler er interessante nok til at de trumfer nettbrettet, men det er jo ikke rart at det er noe forlokkende med spill med bevegelige bilder og lyder, og som gir deg små premier når du får noe til.

Heldigvis finnes det håp, tror jeg. For mens lekene i min barndom var kjempemorsomme, kan de nok virke litt kjedelige for dagens unger, i alle fall når de blir litt eldre enn to år. Mange av lekeprodusentene har skjønt at de må følge med i tiden. Resultatet er gammeldagse leker som har blitt «bedre» med moderne teknologi.

Et kroneksempel er Lego Mindstorms, som kombinerer det å bygge Lego med å programmere ting på pc-en. En kan lage omtrent hva som helst, om en bare tar seg tida og utforsker nok. Om det nå er roboter som skjønner seg på omgivelsene, eller kopimaskiner laget av Lego. Det er vel et godt skussmål at flere universiteter bruker Mindstorms i undervisningen i en del fag.

Lego er imidlertid ikke helt uten skyld i dette å få barna hektet på skjermen, med en rekke suksessfulle spill både på konsoll og mobil. Morsomt er det da at de for så vidt også gått motsatt vei noen ganger, og hentet dataspillene over til den virkelige verden. Ikke minst har de laget flere Lego-serier basert på det i utgangspunktet Lego-inspirerte Minecraft.

Det stopper imidlertid ikke der. Da jeg var barn var bilbane noe av det som tok opp mye tid. Med titalls meter med bilbane som kunne bygges rundt i rommet kjørte vi om kapp det bilene taklet, og gjorde vårt beste for å holde bilene på banen.

Den gang måtte vi vente på tur om det var mer enn to av oss som ville kjøre. I dag kan en hel vennegjeng, ved hjelp av en litt elektronikk i bilene og kontrollene, gjøre sitt beste for å kjøre fra de andre, eller eventuelt gjøre sitt beste for å krasje motstanderne av banen. En kan skifte spor, legge inn pit-stop, og så klart styre alt fra pc-en. En bilbane som kan styres fra pc-en? Det kunne vi ikke en gang drømme om som unger.

Og sånn fortsetter det. Leker som kan styres fra mobilen, finger-rullebrett som kan styres med fjernkontroll, så en ikke trenger å gjøretriksene med fingrene, fjernstyrte dingser som styres med mobilen. Det er ikke grenser for hva slags leker som har blitt endret med teknologi.

Kanskje klarer vi også å sende ungene ut i skauen om noen år, for å leke den samme, sunne krigsleken vi holdt på med som barn. Bare at de nå løper rundt med Nerf-gevær med innebygd kamera eller laservåpen som gir beskjed når noen er truffet, heller enn å krangle om hvorvidt du traff, eller ikke, i det du sa «pang».

Det er egentlig ikke så nøye hva det er, bare de sløyfer litt skjermtid til fordel for fysiske leker. Med eller uten hjelp av moderne teknologi.