UTFORDRER: Med sin nye arkitektur vil AMD gå til angrep på Intels markedsdominans.

AMD til kamp mot Intel og Nvidia

Satser stort på ny prosessorarkitektur for bærbare og vil slåss for virtuell virkelighet.

Det begynner å bli noen år siden de verste kranglene mellom tilhengerne av AMD og Intel. Som med så mange andre «fanboy»-krangler var frontene steile. Folk kranglet om hvilken prosessor som ga best ytelse og var det beste valget til tung bruk.

Lenge var da også AMD ofte et bedre valg enn Intels prosessorer. For mindre penger kunne du gjerne få like god og i noen tilfeller bedre ytelse.

De siste årene har det imidlertid vært liten tvil om at Intel har ledet veien, mens AMD, til tross for spennende teknologi, har sakket akterut når det gjelder ytelse.

For de fleste er det ikke lenger aktuelt å velge AMD når de skal bygge et råskinn av en pc, og AMD-prosessorer har i stor grad blitt mer å regne som budsjettprodukter.

Det er en ting med stasjonære pc-er, hvor AMD fortsatt kan gi god ytelse til det meste av bruk – bare ikke i nærheten av det Intel kan tilby i sine toppmodeller. En annen ting er på bærbare, hvor Intel er nær enerådende på omtrent alt, unntatt de enkleste konsumentmodellene.

Ny prosessorarkitektur

Om AMD får det som de vil, kan det endre seg i tiden som kommer. Tidligere i år kunngjorde AMD en ny prosessorarkitektur som skal være spesielt godt egnet til bærbare pc-er.

For å se hvordan selskapet har tenkt å få til det ble vi invitert til Stockholm for å høre AMDs egne folk forklare hva AMD har på lager for tiden som kommer.

Med selskapets nye Carrizo-arkitektur lover AMD å øke ytelsen samtidig som batteriforbruket skal gå drastisk ned.

Ifølge Joerg Roskowetz, en av AMDs teknologisjefer, har selskapet klart å krympe størrelsen på de nye prosessorene med 23 prosent, samtidig som ytelsen er økt med omtrent fem prosent.

Det viktigste med tanke på bruk i bærbare pc-er er nok likevel at AMD hevder at Carrizo bruker rundt 40 prosent mindre strøm enn forrige generasjon AMD-prosessorer, kalt Kaveri.

Ved siden av å ha krympet selve prosessoren ganske kraftig har AMD jobbet mye med strømstyring bygd inn i selve prosessoren. Blant annet kan de nye prosessorene gå mer eller mindre i dvale så lenge pc-en bare viser statiske bilder eller jobber med veldig lette oppgaver. Det gjøres blant annet ved å deaktivere kjerner og støttefunksjoner i selve prosessoren.

For å gjøre den nye arkitekturen mer interessant for pc-produsentene har AMD valgt å gjøre ting som enkelt som mulig for dem. AMD vil tilby én enkelt hovedkortarkitektur som støtter alle de nye Carrizo-prosessorene.

Energieffektiv

Det vil slippes to forskjellige Carrizo-serier. Carrizo L er optimalisert for å være så energieffektiv som mulig, på bekostning av ytelse. I så måte vil Carrizo L nok bli en konkurrent til Intels mest energieffektive Core i-prosessorer, som selskapets Core M- og U-prosessorer.

For de som trenger mer ytelse vil vanlige Carrizo nok være mer aktuell, hvor AMD tar sikte på å fri til mellomklassemodeller og bærbare for tung bruk, være seg det er mobile arbeidsstasjon eller spillbærbare.

AMD gjør som tidligere, og integrerer mest mulig teknologi på selve prosessoren, og med Carrizo er de etter sigende først ute med å integrere Southbridge på selve prosessoren.

Leder på grafikk

Kraftigere grafikk er også på plass.

Om AMD har ligget et stykke bak Intel når det gjelder selve prosessorytelsen, har de lenge ledet an når det gjelder grafikkløsningen som er bakt inn i prosessoren.

Radeon-biten av Carrizo skal være markant kraftigere enn i tidligere generasjoner. Det skal gi bedre muligheter for å spille nye spill, selv uten en dedikert grafikkprosessor i pc-en.

Vel så viktig er det kanskje at AMD har jobbet med å flytte stadig flere av beregningene fra de vanlige prosessorkjernene over på grafikkprosessoren. På mange typer beregninger er en grafikkprosessor svært, svært mye raskere enn en vanlig prosessor, og om AMD får det som de vil, skal grafikkprosessoren altså få mer å jobbe med i fremtiden.

Ikke bare er grafikkprosessoren raskere på en del typer beregninger, den er også langt mer energieffektiv på slike jobber enn den vanlige prosessoren. Målet er altså å både gi bedre ytelse og lavere energiforbruk. Integrert i den nye prosessoren ligger det også en ny og kraftigere videodekoder for H.265 og 4K.

Det er ventet at de første bærbare pc-ene med Carrizo er ventet å være klare for salg i løpet av våren, og det skal bli spennende å se om AMD nå får en prosessor som kan ta opp kampen i et marked mer eller mindre dominert av Intel.

Kampen om virtuell virkelighet

I løpet av vår raske svipptur til Stockholm var det ikke AMDs nyeste prosessorer som fikk mest oppmerksomhet, selv om de kanskje er det viktigste for AMD i tiden som kommer. Mest tid ble det brukt til å snakke om VR, Virtual Reality – eller virtuell virkelighet, om du vil.

Etter et lite blaff på 90-tallet var det relativt stille på VR-fronten frem til Occulus Rift viste frem sitt første utviklersett på tampen av 2012.

VIRTUELT: AMD stilte med sin "Chief Gaming Scientist", Richard Huddy, som entusiastisk kunne fortelle om både VR og FreeSync.

Occulus Rift klarte, blant annet via folkefinansiering, å utvikle en rimelig og funksjonelt VR-brille. Testversjonene har fått svært positive tilbakemeldinger, og en ferdig versjon er ventet klar for salg i løpet av året. Occulus Rift ble kjøpt opp av Facebook i fjor, for rundt to milliarder dollar (over 16 milliarder kroner).

Siden den gang har også flere andre selskaper meldt seg på VR-kjøret. Blant selskapene som planlegger å slippe VR-briller i løpet av året er spillutstyrsprodusenten Razer, Sony og spilltjenesten Steam, som vil lage VR-briller i samarbeid med mobilprodusenten HTC.

Det er altså ting som tyder på at det faktisk kan bli noe av VR denne gangen. Og det vil AMD gjerne være en del av. Selskapet har etter sigende ingen planer om å selv lage VR-briller, men vil i stedet fokusere på å tilby rammeverket som skal få VR-brillene til å fungere best mulig med pc-en din.

Ved hjelp av utviklerverktøyet LiquidVR ønsker AMD å komme utviklingen litt i forkjøpet, ved å tilby et solid rammeverk gratis til VR-utviklerne.

Et av de viktigste elementene med LiquidVR er at det skal gjøre det enkelt for VR-produsentene å få ting til å fungere ved hjelp av plug-and-play-støtte. Tanken er at du skal slippe å måtte installere egne drivere og programmer fra de forskjellige produsentene for å få brillene til å fungere. Alt skal i stedet gå via AMDs løsning.

Vil fjerne forsinkelsen

Et av de største problemene med VR er å oppnå en solid innlevelse i 3D-verdenen du har rett foran øynene dine. Den største fienden er forsinkelser, ved at bevegelsene du gjør i den virkelige verdenen ikke registreres raskt nok av brillene, og at bildet på skjermen henger litt etter.

For å motvirke disse forsinkelsene har AMD gått dypt inn i grafikkprosessorene sine for å hente ut maksimal ytelse.

Selskapet har blant annet utviklet asynkrone shadere, hvor du kan dytte oppgaver fra prosessoren inn i et tilsynelatende maksimalt belastet grafikkort ved å benytte «glippene» i datastrømmen i grafikkprosessoren. Det skal blant annet bidra til å gi jevnere og raskere oppdateringer når du beveger hodet ditt.

AMD har også en løsning de kaller Hardware-Accelerated Time Warp, eller maskinvareakselerert tidsforskyving. Denne henter kontinuerlig inn, og forutser, hvordan brukeren beveger hodet etter et bilde har blitt tegner opp og tilpasser dette til neste hodeposisjon. Dette skal ifølge AMD gi markant lavere forsinkelser, noe som igjen bidrar til å øke følelsen av realisme.

​SAMARBEID: Har du et par av disse, vil nok ikke ytelsen være noe problem, selv til VR.

Har du to grafikkort i pc-en din, kan LiquidVR også settes opp slik at hvert grafikkort beregner hver sitt bilde, og så setter det sammen til et ferdig stereobilde før det sendes til VR-brillen. Det skal kunne gi økt bilderate og dermed bedre bildeflyt når du bruker VR-briller, og også et bedre synkronisert bilde.

I løpet av AMDs presentasjon kom det frem at de planlegger å slippe LiquidVR som åpen kildekode, slik at andre kan jobbe videre og utvikler ytterligere funksjoner og tilpasse programvaren til å passe sine behov.

Gratis G-Sync-konkurrent

Gratis vil også AMDs tredje produkt som ble presentert være. Mens selskapet går i kamp mot Intel på prosessorer, ruster de også til kamp mot Nvidia. Og denne gangen står kampen om de spillinteresserte.

Det er et par år siden Nvidia lansert sin G-Sync-teknologi, en løsning som skulle gi bedre bildeflyt i spill. Ved å synkronisere skjermens oppdateringshastighet så nært opp mot bilderaten grafikkortet i pc-en leverer til enhver tid vil spilleren være mindre plaget med bilder som vises ujevnt eller delt, såkalt Screen Tearing.

KLAR: Benq er blant produsentene som har klar FreeSync-skjerm til dagens lansering.

Vi har selv testet skjermer med Nvidias G-Sync-teknologi, og spesielt på raske pc-er og med spill hvor ting går fort unna har det noe for seg.

En av ulempene med Nvidias G-sync er at det øker prisen på skjermer som har teknologien innebygd. For å få G-Sync kreves nemlig at skjermen har installert en G-Sync-modul fra Nvidia, og disse er ikke akkurat gratis. Normalt må du regne med å legge på omtrent 1000 kroner på prisen på en skjerm for å få G-Sync-støtte, sammenlignet med en tilsvarende skjerm uten G-Sync.

Slippes fritt, gir bedre ytelse

Når AMD nå har sluppet en konkurrent til G-Sync, kalt FreeSync, byr de på en løsning som i bruk egentlig gjør det samme som Nvidias alternativ.

En viktig forskjell er imidlertid at AMD har valgt å tilby FreeSync gratis til skjermprodusentene. Selskapet har også gitt rettighetene til teknologien til VESA, standardiseringsorganet for pc-skjermer.

I teorien skal det altså kunne gi dem som bruker AMD-grafikkort en rimeligere vei til jevne spillbilder enn de av oss som har pc-er utstyrt med grafikkort fra Nvidia.

Ifølge AMD er det ikke bare prisen, eller mangel på pris, som er fordelen med FreeSync. Selskapet hevder også å unngå tap i ytelsen når du bruker teknologien, mens G-Sync på sin side gir et lite fall i grafikkytelse.

AMD FreeSync skal også støtte et større frekvensområde enn G-Sync, fra ni til 200 Hz, mot 30 til 144 med Nvidia G-Sync. Hvor mye det faktisk har å si i praksis gjenstår å se. Om ikke annet er det noe AMD kan vise til i markedsføringen av den nye teknologien.

Det kan se ut til at AMDs valg om å gjøre FreeSync gratis tilgjengelig for skjermprodusentene har fungert, for det er allerede et kurant utvalg FreeSync-skjermer å få kjøpt. Blant selskapene som har skjermer klare er Benq, Samsung og Acer.