Om hundre år er Altinn glemt?

KOMPLETT: Målet er å gjøre Altinn til en komplett autorisasjonsløsning for offentlig sektor, skriver Lars Peder Brekk.

Om hundre år er Altinn glemt?

KOMMENTAR: Det skjer spennende ting i Altinn for tiden – i det plattformen runder 15 år. Hva skal til for at Altinn fortsatt skal være relevant for transformasjonen av offentlig sektor i årene framover, spør Lars Peder Brekk.

Det var daværende finansminister Per-Kristian Foss og næringsminister Ansgar Gabrielsen som sto for den offisielle åpningen av Altinn. Lanseringen skjedde den 4. desember 2003 hos it-bedriften Winsoft AS. Statsrådene fikk æren av å klikke på knappen som ekspederte Winsofts første digitale merverdiavgiftsoppgave inn til Skatteetaten via Altinn.

Siden den gang har over 415 millioner skjemaer og meldinger passert via Altinn. Næringslivet oppgir selv at Altinn sparer dem for arbeidstid til en årlig verdi på mellom tre og fem milliarder kroner. Også det offentlige har spart ressurser som nå kan benyttes til mer nyttige oppgaver.

God ide

At Altinn var en god idé i 2003, kan det neppe være tvil om. Men vil en fellesoffentlig plattform for å bygge og drifte digitale tjenester være like viktig i årene framover? Gartners forskningsdirektør, Neville Cannon, er ikke i tvil. På Altinndagen i september påpekte han at Gartner ser det som sannsynlig at over 80 prosent av alle statlige digitaliseringsprosjekter vil feile innen 2023 hvis de ikke bygger på en plattformmodell. Og Gartner trekker fram nettopp Altinn som verdensledende plattform for offentlige digitale tjenester.

Men hvis Altinn-plattformen skal fortsette å være relevant, må den fornyes og forbedres kontinuerlig. Vi er i full gang med to prosjekter vi mener vil gjøre Altinn bedre og viktigere enn noensinne. Altinn Studio er navnet på det nye tjenesteverkstedet i Altinn. Det skal gjøre Altinn til verdens beste offentlige tjenesteutviklingsplattform – og avløser den allerede utdaterte tjenesteutviklingsløsningen (TUL) fra Altinn II.

Altinn Studio baseres ikke på hyllevare, slik som Altinn 1 og Altinn II, men på åpen kildekode – og vil også deles som åpen kildekode. Det betyr at alle som ønsker det kan bidra til å forbedre plattformen. Altinn Studio blir skybasert, men kan også kjøres lokalt på egne servere. Alt baseres på åpne webstandarder og vanlig utviklerkompetanse – altså ingen nye proprietære verktøy. Målet er at det skal bli enkelt for fagpersoner i etatene å lage løsninger, samtidig som det skal bli svært fleksibelt for utviklere. Altinn Studio skal gjøre det enkelt å knytte sammen informasjon og API'er på tvers av etatssiloer og forvaltningsnivåer – og på tvers av offentlig og privat sektor.

Komplett løsning

Det andre viktige prosjektet kalles "helhetlig tilgangsstyring" (HELT). Målet er å gjøre Altinn til en komplett autorisasjonsløsning for offentlig sektor. Rettigheter til tilgang og bruk av offentlige data er hjemlet i ulike lovverk, og kjennskapen til dem er spredd på ulike institusjoner. Ved å inkludere autorisasjonsoversikt fra flere kilder vil Altinn kunne tilby både private og offentlige virksomheter en samlet oversikt over rettigheter og roller på tvers av mange ulike autorisasjonskilder. Slik kan Altinn fungere som et nav for tilgangsstyring for hele offentlig sektor. Det krever noe videreutvikling og at Altinn får sanntidstilgang til flere grunndataregistre enn dagens oppslag mot Enhetsregisteret og Folkeregisteret.

I 10-årsjubileet til Altinn – for fem år siden – holdt Eivind Lund fra Netlife Design et kåseri med tittelen "Om 100 år er Altinn glemt". Jeg ser ikke bort fra at han kan få rett i det. Samtidig er jeg sikker på at Altinn fortsatt vil spille en svært viktig rolle i den digitale transformasjonen av offentlig sektor også de neste 15 årene.

Lars Peder Brekk, direktør for Brønnøysundregistrene

Kronikk