Sporer demente med gps

Sporer demente med gps

Om personen oppfører seg utenfor sitt faste mønster, går alarmen.

En pasientgruppe som kan få svært mye ut av teknologiske nyvinninger, er personer med demens. Og etter hvert som folk lever lenger, kommer vi til å se en kraftig økning av antall demente her til lands. Faktisk kan vi risikere en dobling innen 2030. I dag er det rundt 70 000 demente i Norge, og vi har allerede problemer med å gi disse et godt nok tilbud.

Sidsel Bjørneby er en av personene som har lang arbeidserfaring med kombinasjonen teknologi og demens. Hun har jobbet med slike problemstillinger siden åttitallet, og mener at teknologiske fremskritt kommer til å bli avgjørende for at demente skal få en god hverdag til tross for sine sykdommer.

- De fleste vil jo heller bo hjemme enn på sykehus. Men det er avgjørende at løsningene som tilbys er sikre, etisk forsvarlige og brukervennlige både for pasientene og pårørende, poengterer hun.

Gps-sporing

Bjørneby startet i sin tid Seniornett, et initiativ for å få eldre opp på et akseptabelt nivå med hensyn til bruk av pc og internett. I dag er hun tilknyttet serviceenheten Geria Ressurssenter for demens og alderspsykiatri, som ligger under Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune. Geria samarbeider med fagmiljøer og interesseorganisasjoner innen demens og alderspsykiatri, og bistår tjenesteytere i bydelene, på sykehjemmene og pårørende med å skape en best mulig hverdag for personer med demens og eldre med psykiske lidelser.

Bjørneby er med i en arbeidsgruppe som for tiden tester ut ulike gps-systemer som blant annet kan benyttes til å spore opp demente som har gått seg bort. Systemet er egentlig veldig enkelt. Pasienten tar enkelt og greit på seg en spesiallaget enhet eller klokke med en innebygget sporingsenhet. De pårørende eller helsepersonalet har en gps-kartleser og kan enkelt se hvor pasienten befinner seg hvis vedkommende har gått seg bort.

- Jeg synes det er veldig spennende å se hva som kan brukes på dette området, men det er nok en del motforestillinger mot denne typen overvåkning, både fra pleiepersonell og Datatilsyn, sier Bjørneby.

- Vi er opplært til at overvåkning er uetisk og tenker kanskje ikke over at alternativene kan være vel så uetiske. For eksempel det å låse dører og hindre folk som er sikre i trafikken fra gå ut når de vil, fortsetter hun engasjert.

Automatisk varsling

Bjørneby leder Gerias prosjekt Demensvennlig design i hjem og sykehjem, og har i den anledning jobbet mye med smarthusteknologi i boliger med helgdøgns bemanning. Sensorer av ulik art er en nøkkelingrediens. Disse kan brukes i svært mange forskjellige sammenhenger, blant annet til automatisk varsling. Dersom en person avviker fra et fast mønster, kan det gå en alarm.

- Hvis sensoren for eksempel viser at fru Hansen har vært ute av sengen i en halvtime midt på natten, kan man ringe til henne og høre om alt går bra, og dersom hun har falt eller ikke svarer, kan man dra for å hjelpe, sier Bjørneby, som også er ergoterapaut.

I dag drar pleiepersonalet i stedet ofte ut til den pleietrengende for å sjekke om vedkommende sover trygt i sengen. Men det som ofte skjer da, er at man vekker pasienten. Og dersom man vekker en eldre person, er sjansen stor for at vedkommende må på toalettet. Hvis han eller hun da ramler og slår seg, har pleiepersonalet nettopp reist og det kan ta lang tid før personen får hjelp. Dette kan kanskje virke som et søkt eksempel, men ifølge Sidsel Bjørneby er det høyst reelt.

Etterlyser tiltak fra Stortinget, les videre på neste side!