Ser TV for 14 milliarder i år

Vi betaler tett på 14 milliarder hvert år for tradisjonell TV-titting. Det er mer enn vi bruker på mobilkommunikasjon og fast bredbånd tilsammen.

Publisert Sist oppdatert

Vår beregning er basert på Nkoms ferske halvårsstatistikk. Den viser at vi bruker 560 kroner per måned på TVen isolert mens vi bruker 542 kroner på fast bredbånd og mobilbruken.

Distributørene tar inn om lag 8,44 milliarder kroner for distribusjonen av TV. I tillegg kommer kringkastingsavgiften på ca. 5,3 milliarder kroner årlig. Halvårsstatistikken viser 2,67 milliarder kroner i kringkastingsavgift for første halvår og 4,22 milliarder for TV-distribusjon. Bruker vi tilnærmet det samme i andre halvår, blir det på årsbasis nær 14 milliarder kroner.  I tillegg kommer det vi måtte betale for NetFlix, HBO, TV2 Sumo og andre strømmeprodukter. Og selvsagt på innkjøp av TV-apparater.

TV koster mer enn bredbånd og mobil samlet

Vi betaler helt sikkert i litt mer for TV-titting enn vi betaler både for bredbånd og mobil tilsammen. Nkom har funnet ut at operatørene i snitt har en omsetning på TV-distribusjon på ca.330 kroner per måned. Det varierer med distribusjonsformen – TV koster mest via satellitt, 371 kroner, Minst via kabel – 256 kroner (Borettslag kontra villa). Summerer vi de 330 kronene med månedlig kringkastingsavgift på 230 kroner, kommer vi til at hver enkelt husstand i Norge bruker 560 kroner på liniært TV hver måned. 2,2 millioner husstander har TV-abonnement av nær 2,4 millioner samlet.

Her skal det anføres at lisensavgiften ikke bare er begrunnet med TV, men at TV er det dominerende. De som plomberer TVen slipper lisensavgift.

Til sammenlikninger koster det faste bredbåndet i snitt ca. 307 kroner i måneden. Da har vi tatt Nkoms tall og delt likelig på de tre største distribusjonsformene – xDSL, Kabel-HFC og fiber. De er nå tilnærmet like store på Internett-aksess. Mobilbruken koster i snitt 235 kroner månedlig. Summerer vi fast og mobil blir det 542 kroner. Telenor har en omsetning på 269 kroner per kunde og TeliaSonera 203 kroner.

Bare fiber vokser

Målt i omsetning er det nå bare fiber som viser økning av alle former for TV-distribusjon. Både satellitt og bakkenett synker mens kabel flater ut.

I første halvår 2015 var den totale omsetningen i markedet for overføring av TV om lag 4,22 milliarder kroner. Dette er en økning på 3,1 prosent sammenlignet med første halvår 2014. Aksessformen med størst vekst er fiber, som omsatte for 925 millioner kroner i første halvår 2015, 23,4 prosent mer enn i første halvår 2014. Omsetningen fra kabel-TV øker med 0,3 prosent fra første halvår 2014 til første halvår 2015, på tross av nedgang i antall abonnement. Omsetningen fra TV over satellitt reduseres med 2,2 prosent i første halvår 2014. Omsetningen fra overføring av TV-signaler over det digitale bakkenettet var i første halvår 581 millioner kroner, det er 2,8 prosent mindre enn i første halvår 2014.

Telenor er desidert størst på TV-distribusjon med 44,4 prosent. Get har 19,3 prosent og RiksTV 12,4 prosent (bare betalandelen). Av TV-omsetningen på fiber har Altibox-partnerne nå 61 prosent.

En omstilling bransjen greier

Mens omsetningen øker var det bare 860 flere abonnenter på TV-distribusjon i fjor sammenliknet med året før. Mye tyder på at 2015 er siste året med vekst, men endringen over til Internett-TV eller OTT går sakte.

- For dine medlemmer betyr inntektene fra TV-distribusjon mye – hos noen mer enn Internett-aksess. Det er store tall også for dem. Vil OTT ramme bransjen hardt?- Det tror jeg ikke. Telebransjen er vant med omstilling, dynamisk teknisk utvikling og stadige endringer. TV-vanene forandrer seg sakte. Hos mange kommer OTT og Internett-TV i tillegg til vanlig TV. Og det tar tid før de unges seervaner vises i de store tallene. Her har bransjen god tid til å utvikle andre gode tjenester som for eksempel smarthus-produkter, sier direktør for Internett i IKT-Norge Torgeir Waterhouse.

- Jeg vil også poengtere. Det vi bruker på mobil og Internett er ikke store penger når vi tar i betraktning hva vi bruker på mangt annet. Det ble en gang sagt at en norsk husholdning bruker mer på Polet hver måned. Vi bruker mye på TV-tjenester, men glem nå ikke at lisensavgiften også er begrunnet i NRKs samfunnsoppdrag, sier Waterhouse.