KOMMENTAR | Christian Klein, SAP
Digital uavhengighet – resultater, ikke teoretiske idealer
Samtalen om digital uavhengighet får stadig større moment. Geopolitisk usikkerhet og teknologisk konkurranse gjør det både naturlig og nødvendig at nasjoner søker større kontroll over sin digitale fremtid. Det virkelige spørsmålet er ikke om land bør ta digital suverenitet på alvor, men hvordan de oppnår den.
Mange land responderer på det nye geopolitiske situasjonen ved å investere tungt i datasentre, basert på antakelsen om at eierskap til fysisk infrastruktur for sky, data og kunstig intelligens automatisk gir uavhengighet. Men ved å likestille servere og prosessorer med suverenitet, overser man realiteten av global, teknologisk, gjensidig avhengighet.
Selv når et datasenter drives av en lokal leverandør innenfor egne landegrenser, er de viktigste komponentene, som prosessorer, nettverksutstyr, og AI-modeller, nesten alltid designet eller produsert i utlandet. Å oppnå full teknologisk selvforsyning ville innebære å utelukke all utenlandsk maskinvare og dermed også den utenlandske programvaren som er dypt integrert i både næringsliv og offentlig administrasjon. En slik strategi er verken praktisk eller økonomisk bærekraftig. Det ville isolert ethvert land fra den kontinuerlige strømmen av innovasjon fra resten av verden.
I stedet for å jage selvforsyning, bør land investere strategisk og innføre pragmatiske reguleringer med hensikt å oppnå resultater snarere enn teoretiske idealer. Ekte digital uavhengighet handler om å opprettholde kontroll over kritiske data og eiendeler, samtidig som man utnytter de beste tilgjengelige teknologiene i tråd med nasjonale interesser.
Der det gir størst effekt
Med det som utgangspunkt, blir prioriteringene tydelige:
For det første bør myndighetene investere ressursene der de gir størst effekt. Den virkelige konkurransen handler ikke om hvem som eier flest servere, men om hvem som utvikler og kontrollerer programvaren og AI-applikasjonene som driver fremtidens industri. Dette er arenaen der uavhengighet og langsiktig konkurransekraft virkelig avgjøres, og der offentlige investeringer gir størst avkastning. Myndigheter som evner å fremme bruk av programvare og kunstig intelligens i næringslivet og offentlig sektor, skaper også naturlig etterspørsel etter datasentre og prosessorer. Konsekvensen? De oppnår begge mål samtidig.
For det andre krever ikke alle data samme nivå av digital uavhengighet, og høyere nivåer innebærer naturligvis høyere kostnader i form av tid og penger. Informasjon som er avgjørende for nasjonal sikkerhet, krever de høyeste kontrollnivåene, med sikkerhetsklarert personell i kontrollerte omgivelser. I andre tilfeller kan en tilnærming som sikrer uavhengighet gjennom datalokalisering, for eksempel i helsevesenet, være passende. Til slutt kan mindre sensitive data og standard forretningsapplikasjoner trygt og kostnadseffektivt kjøres i betrodde skyløsninger, så lenge de oppfyller anerkjente cybersikkerhetsstandarder. SAP tilbyr allerede et slikt spekter av løsninger til sine kunder.
For det tredje bør myndighetene ta i bruk internasjonale uavhengighetsstandarder (som ISO, IEC osv.) i stedet for å utvikle egne regler. Felles standarder gjør det mulig for flere leverandører å delta i markedet og oppnå stordriftsfordeler. De gjør det også mulig for myndigheter og bedrifter å bruke uavhengige løsninger som er vert hos naboland som følger de samme reglene. Dette vil føre til et bredere tilbud av uavhengige skyløsninger, til lavere kostnad og med raskere implementering i både offentlig og privat sektor.
For det fjerde bør myndighetene investere i utdanning, opplæring og forskning innen skyteknologi, data og anvendt kunstig intelligens. Slik kan de systematisk sikre lokal arbeidskraft med ferdighetene og kompetansen som trengs for å ta nasjonens digitale skjebne i egne hender. Også her handler uavhengighet om langt mer enn å kjøpe og eie maskinvare.
Kloke, pragmatiske beslutninger
Avslutningsvis handler det om en felles forståelse av at et lands digitale fremtid ikke avgjøres i serverrommene. Den formes av bedrifter og offentlige institusjoner som tar kloke og pragmatiske beslutninger om sin digitale uavhengighet og konkurransekraft. Man må fokusere på resultater fremfor teoretiske idealer, og å anvende den beste tilgjengelige teknologien for å skape varig verdi.
