DEBATT | Preben Haanes, Adform
Europa må sikre digital handlefrihet før det er for sent
I en tid hvor teknologi, politikk og sikkerhet glir stadig tettere sammen, er digital suverenitet i ferd med å bli en del av virksomheters samfunnsansvar.
Det er nå litt over ett år siden Donald Trump vant sitt andre presidentvalg i USA. Allerede før valget advarte daværende Computerworld-redaktør Anders Løvøy om at utfallet kunne få betydelige konsekvenser for internasjonal teknologiutvikling.
I ettertid har han fått rett, ikke fordi valget i seg selv endret alt over natten, men fordi den politiske utviklingen det siste året har gjort Europas avhengighet av amerikansk digital infrastruktur enda tydeligere.
Et digitalt risikoelement
I mange år har europeiske virksomheter valgt teknologipartnere basert på pris, ytelse, brukervennlighet og etterlevelse av GDPR. Men denne logikken utfordres nå av at geopolitikk har blitt en del av den digitale risikoen.
Urolige politiske strømninger, handelskonflikter og uforutsigbare internasjonale beslutninger påvirker i dag både datainfrastruktur og teknologisk stabilitet. Da en europeisk aktor ved den internasjonale straffedomstolen i Haag fikk e-posten sin blokkert av en stor teknologileverandør, ble Europas sårbarhet synliggjort på et øyeblikk. Geopolitisk uro er ikke lenger et abstrakt scenario. Det er et reelt risikoelement som direkte påvirker både små og store virksomheter, også her i Norge.
EU setter digital suverenitet øverst på agendaen
Digital suverenitet har blitt et av de viktigste politiske temaene i EU det siste året. Unionen diskuterer nå alt fra KI-infrastruktur og datasenterkapasitet til strengere krav for datalagring innenfor europeiske grenser.
Computerworld beskrev nylig en rapport der Google advarer mot at Europa bygger større grad av egen digital autonomi. Google hevder at europeisk selvstendighet kan «sette milliardgevinster i fare» og peker på behovet for fortsatt valgfrihet og tilgang til globale hyperscalere.
At slike advarsler kommer nå, nettopp når EU intensiverer arbeidet med en mer selvstendig digital strategi, bekrefter at Europas teknologiske kursendring oppfattes som betydningsfull, også av globale aktører.
Fra IT-innkjøp til strategisk risikovurdering
Som Anders Løvøy påpekte før presidentvalget i 2024, er internett i ferd med å regionaliseres. Det skyldes ikke bare politikk, men også behovet for datasikkerhet, kontroll og robusthet i kritisk infrastruktur. For norske virksomheter betyr dette at valg av digitale leverandører ikke lenger kan behandles som en ren IT-anskaffelse. Det er en strategisk vurdering som må forankres i styret.
Dette handler ikke om å bytte teknologi for enhver pris, men om å sikre:
● kontinuitet,
● tilgang til egne data, og
● handlingsrom, uavhengig av beslutninger som tas utenfor Europa.
Europa må eie sin digitale fremtid
Flere europeiske land tar allerede aktive grep. I Tyskland har forsvarsdepartementet inngått en syvårig avtale med en europeisk kontorløsning som alternativ til Microsoft 365. Dette er ikke symbolpolitikk, men en strategisk posisjonering for å sikre langsiktig stabilitet og kontroll i kritiske deler av den digitale infrastrukturen.
EU diskuterer også hvordan unionen skal øke sin datasenterkapasitet, investere i egen KI-infrastruktur og tette det såkalte «sky-gapet». Det handler ikke om å avvise globale aktører, men om å sikre et europeisk teknologisk fundament som er robust nok til å tåle internasjonale svingninger.
Norsk næringsliv må ta samme diskusjon
Norske virksomheter er blant Europas mest digitaliserte, men også blant de mest avhengige av globale plattformer. Det betyr at risikoen er høy dersom tilgang, vilkår eller jurisdiksjon endres raskt. Digital uavhengighet handler ikke om å bygge en mur rundt Europa, men om å:
● sikre tilgang til kritiske systemer,
● kunne flytte data ved behov,
● og ha reelle alternativer dersom geopolitikken krever det.
En konsekvens av Europas digitale suverenitets-strategi er at robusthet har blitt like viktig som innovasjon.
Dette handler om ansvar, ikke idealisme
I en tid hvor teknologi, politikk og sikkerhet glir stadig tettere sammen, er digital suverenitet i ferd med å bli en del av virksomheters samfunnsansvar. Det finnes ingen lov som forbyr avhengighet av amerikanske teknologileverandører.
Når tilgangen til kritiske plattformer kan endres med et pennestrøk, er det ikke nok å stole på at «alt ordner seg».
Men fraværet av regulering betyr ikke fraværet av risiko. Når tilgangen til kritiske plattformer kan endres med et pennestrøk, er det ikke nok å stole på at «alt ordner seg».
Norske virksomheter som ønsker trygghet, forutsigbarhet og strategisk fleksibilitet i årene som kommer, må ta denne diskusjonen nå, mens vi fortsatt har muligheten til å forme våre egne digitale rammevilkår.
