Grønn av misunnelse

Miljøverndepartementet fremhever Greenfield, statlige Entra Eiendoms tilbud, som et datasenter med lavt energibehov. Det har fått konkurrentene, ikke lenger til å se grønt, men rødt. De ønsker å konkurrere på like vilkår. Derfor misliker de at Miljøverndepartementet fremhever en statseid bedrift.

En rekke nåværende og tidligere politikere er sinte på de andre aktørenes vegne. Hvorfor Miljøverndepartementet skal fremheve en statlig eiendomsaktør på bekostning av private datasenterprosjekter skal være uvisst. Entra Eiendom er nærmest etteranmeldt. Statlig favorisering er de private redde for.

For alle drømmer om store kunder, norske eller helst utenlandske som skal ha lave datasenterkostnader med en grønn profil. Derfor vil en rekke av de konkurrerende datasenteraktørene stå på felles norsk stand i Nice i sommer. Det er drømmen om å kapre en eller flere store internasjonale kunder med behov for datasentre med grønn profil.

I Danmark Finland og Sverige har de klart å kapre store kjente kunder. I Norge har vi ingen. Vi drømmer om Cern, men Cern nøler. Det er få incentiver. Det er imidlertid betydelige forespørsler på gang som kan resultere i kontrakter.

Norske sykehus har mange datarom, opprinnelig ett på hvert sykehus. Norske kommuner har for det meste sine egne løsninger med egne datarom. Norske offentlige etater har mange datarom.

Slike løsninger er kostnadsdrivende. Mange fagfolk gjør identiske oppgaver, oppgaver som tidligere var tiltenkt gjort sentralt, den gang datamaskiner var så kostbare at de måtte deles.

Nå er det ikke datamaskinene som er kostbare. Nå er det fagpersonell og strøm. Ved å kvitte seg med sine datarom og mange av sine fagfolk på drift, kan store bedrifter og offentlige virksomheter redusere sine kostnader og fremstå med en grønn profil.

Mindre bedrifters datarom har som oftest ikke kostnader på strøm. Den synes ikke, den inngår i leieavtalen, men den utgjør ofte 20 prosent av bedriftenes strømkostnader.

Med nettskyen som tilbud, blir det vanskelig å konkurrere for it-avdelinger med egne datarom. De må kutte kostnader i løpet av fem år. De må velge en strategi for hvordan de vil drive det daglige arbeidet. Grønn it synes ikke å være noen strategi, men alle aksjeselskaper må svare for sin miljøprofil i årsrapporten.

Privat sky eller offentlig sky er alternativet, kanskje begge deler. Derfor jobber en rekke større aktører i Norge med å gjøre seg attraktive som nettskyleverandører. De har valget mellom eget datasenter eller leie hos en av de store kommende datasentertilbyderne.

Flere datasentre konkurrerer om å være størst. De ønsker seg først og fremst store kunder, gjerne internasjonale som ser verdien av en grønn profil og lave kostnader. Ulempen er at de foreløpig bare har planer.

Green Mountain Data Centre på Rennesøy nord for Stavanger fremhever at de har fått sin første kunde. Dermed skal de starte utbyggingen av fjellanlegget for å klargjøre det som et grønt datasenter.

I Lefdal gruve i Måløy håper de på storfangst. Tilsvarende gjør de på Rjukan, men en rekke andre steder som Aurland, Halden, Luster, Mo i Rana og Tromsø vil også gjerne konkurrere.

Da må de ha gjennomtenkte planer med en grønn profil, det vil si en lav energiforbruksfaktor, PUE. I tillegg må de kunne skaffe nødvendig energitilførsel og ha avanserte driftsplaner og mulighet for rask anskaffelse av nettverkskapasitet på flere hundre gigabit per sekund.

Greenfield Datasenter har kanskje de best gjennomtenkte planene. De har en rekke fagfolk som kan mye om å bygge datasentre. De har planer for grønn utnyttelse av overskuddsvarme. De har ingen krav om subsidiering med hensyn til lave energipriser. De har en gjennomtenkt sikkerhets og sikringsplan. De har plassert seg smart med hensyn til norske finansielle kunders behov. Data kan lagres synkront på to steder i Oslo-regionen.

Så fremt ikke staten favoriserer Greenfield på bekostning av andre gode alternativer, har konkurrentene lite å klage over. Datasentre i gruver har få fortrinn. De er sikrere mot fysiske angrep, men har en stor ulempe med å kvitte seg med varmen med mindre de borrer en sjakt opp og ut i det fri, for fjell magasinerer varme.