DEBATT | Mike Creutzer, Lenovo
Et oppgjør med datasentre som digitale fjernlagre
Skal Norge sikre en sterk posisjon innenfor digitalisering og som datasenterlokasjon i KI-æraen, må flere datasentre legges tettere på brukerne.
Kunstig intelligens beskrives som en del av løsningen på store samfunnsutfordringer, blant annet innenfor klima, helsevesen og produktivitet. Teknologiens potensiale er utvilsomt enormt, men det er også dens behov for datakraft og energi. Da må vi diskutere hvor og hvordan vi huser den.
Norge har lenge vært blant Europas mest attraktive land for etablering av datasentre. Antall sentre har økt kraftig de siste årene og det etableres stadig flere. I skrivende stund er det ifølge Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) 88 registrerte datasentre i Norge. Disse fordeler seg på kommersielle sentre der flere kunder betaler for lagring og behandling av sine data – og virksomhetsinterne datasentre, som eies og brukes av virksomhetene selv. Antallet er trolig betydelig høyere, blant annet fordi bare de kommersielle datasentrene må registrere seg, mens de virksomhetsinterne slipper dette hvis de abonnerer på mindre enn 0,5 MW elektrisk effekt.
LES OGSÅ:
Andre forutsetninger
Datasentrene er hovedsakelig lokalisert på avsidesliggende steder – og ikke sentralt i større byer og tett befolkede områder. Plass, rimelige tomter og lokaler og tilgang til energi og naturlig kjøling er noen av årsakene til dette. Dette ga mening da databehandlingen i sentrene var mer beskjeden, stabil og forutsigbar, og ikke krevde millisekund-respons.
De enorme og stadig økende kapasitetskravene forbundet med KI endrer imidlertid forutsetningene radikalt. I tillegg til avansert, bærekraftig teknologi, stilles det nå økende krav til hastighet, nærhet til data og mulighet for integrering med byenes eksisterende energi- og varmeinfrastruktur.
KI-modellene blir både flere, større, mer komplekse og langt mer hastighetskrevende. Ifølge vår rapport, Data Center of the Future, forventer 9 av 10 europeiske IT-ledere at dataforbruket vil øke kraftig det neste tiåret. Og beregninger fra DNV tyder på at datasentre vil bruke 15 terrawattimer, som utgjør 7 prosent av Norges totale strømforbruk, innen 2040.
Dette skaper en dobbel utfordring: Behovet for mer langt større datakraft for å utnytte KI-potensialet OG kraftig redusert energiforbruk. Det er ikke nok å forbedre programvare, optimalisere kjøling og gjøre eksisterende sentre grønnere. Vi må tenke nytt om databehandlingsarkitekturen og flytte fokus fra store, isolerte anlegg på landsbygda til mindre, mer fleksible enheter som er en del av byenes energi- og varmeinfrastruktur.
Høyere effekttetthet
KI endrer de tekniske kravene dramatisk. For det første arbeider modellene ofte i korte, intensive perioder med maksimal belastning. Dette presser strømnettet og utfordrer stabiliteten, særlig når datasentrene ligger langt fra stedene hvor energien produseres og forbrukes. For det andre krever KI langt høyere effekttetthet. Det betyr at kjølebehovet er høyere enn det tradisjonelle luftkjølingssystemer kan håndtere. I tillegg skal data behandles i sanntid. Det krever at databehandlingen skjer nærmere de menneskene, sensorene og systemene de skal betjene, fordi selv noen få millisekunders forsinkelse påvirker både kvalitet og funksjonalitet.
En økende del av fremtidens databehandling må foregå lokalt, nærmere byer og brukere.
Vi må med andre ord bygge smartere anlegg som både utnytter tilgjengelige lokale kjøleressurser, belaster strømnettet minst mulig og er en del av energikretsløpene i byene. Da kan også overskuddsvarme sendes direkte inn i fjernvarmesystemet, så sentrene går fra å være energiforbrukere til å bli energikilder. Ved å ligge nærmere brukerne og systemene de støtter, reduseres dessuten både forsinkelser og belastning på transmisjonsnettet.
For å utnytte KIs potensial, må vi bryte med tradisjonell utforming og plassering. En økende del av fremtidens databehandling må foregå lokalt, nærmere byer og brukere. Datasentrene bør ikke ses på så isolerte anlegg, men som aktive komponenter i både digitalisering, energiforsyning og byliv.
