Sisteplass i Norden er ikke det samme som tap

TEK Norge arrangerte denne uken sin årskonferanse og slapp da også sin årlige rapport om KI-ståa i Norden. Konklusjonen er den samme som i fjor og året før: Finland er best, Sverige er nest best, deretter Danmark - så Norge. Problemene rapporteres å være manglende infrastruktur, tregt næringsliv og et for lavt antall KI-selskaper.

Det er ikke vanskelig å forstå at TEK Norge er bekymret. En interesseorganisasjon for den norske teknologibransjen må nødvendigvis være opptatt av, nettopp, interessene til bransjen – som jo dypest sett er salg av produkter og tjenester knyttet til informasjonsteknologi. 

Med det er det selvsagt ikke hensikten å underslå at IT- sektoren i Norge også sitter på stor kompetanse som det er viktig både for offentlig sektor og næringslivet å lene seg på. Men det er også lurt å reflektere over hva rapporter fra både TEK-Norge og andre kommersielle aktører i teknologisektoren faktisk måler. Det er ikke sikkert det er de viktigste faktorene, når alt kommer til alt. 

 Norge er  altså dårligst i Norden på KI-adopsjon. Samtidig slår rapporten selv fast at norsk offentlig sektor er best i Norden. Vi har aktiv KI-lovgivning. Vi har høy offentlig finansiering. Og bredbåndsdekningen er nå over 99 prosent for 100 megabit og 96,3 prosent for gigabithastighet. Dette utgjør en digital grunnmur de færreste land kan måle seg med.

Det er dermed ikke åpenbart at en nordisk sisteplass i KI er det samme som å ligge etter på det som faktisk betyr noe.

De fleste rangeringer har en tendens til å måle det som er lett å måle. Det vil si antall KI-selskaper, investeringsvolum, regnekraft og slikt. Det som er vanskeligere å fange opp, er i hvilken grad teknologi tas i bruk og faktisk skaper verdi. Det er jo ikke bare volum som teller. Kvalitet er også en faktor. Men ingenting tyder på at vi i Norge sliter på det feltet. Vi har et velferdssamfunn som stort sett virker, høy verdiskapning i næringslivet og en, for de fleste andre land, misunnelsesverdig lav arbeidsledighet. Det må jo bety at vi gjør mye riktig.

 Det betyr  selvsagt ikke at advarsler skal ignoreres. En økonomi som baserer seg på olje- og gassinntekter og en sterk offentlig sektor, må tenke nøye gjennom hva som skal finansiere gildet i fremtiden. I det bildet er det åpenbart at datasentre med rå regnekraft og et næringsliv rikt med KI-innovasjon er viktig, særlig i et perspektiv – som de fleste deler – hvor nettopp KI vil prege næringslivets konkurranseevne i tiårene som kommer.

Men vi kan ta ned temperaturen litt. Norge er ikke i ferd med å falle ut av den digitale verdensorden. Vi er et land med høy digital modenhet, velfungerende infrastruktur og offentlige tjenester som både analogt og digitalt er blant de beste i verden.

Konkurransen vi egentlig deltar i er ikke et nordisk mesterskap. Det er kampen om å bygge et velferdssamfunn som også fungerer i fremtiden. Utfordringene er mange, men det er ingen grunn til umiddelbar panikk.