KOMMENTAR | Hans-Petter Nygård-Hansen
Det Støre ikke sa: Trygghet uten arbeidslivets grunnmur
I møte med en teknologisk revolusjon er tiden inne for å løfte entreprenørskap, arbeidsliv og ansvarlig KI til kjernen av nasjonal beredskap.
Statsministerens nyttårstale var trygg og velformulert. Han talte varmt om fellesskap, beredskap og de som bærer tryggheten i hverdagen. Det er riktig å hedre helsepersonell, lærere, frivillige og sikkerhetsstyrker. Like viktig som det som ble sagt, er det som ikke ble sagt. Ikke ett ord ble viet til næringslivet og til dem som skaper arbeidsplasser og verdier. Dette er en betydelig mangel i en tale som nettopp skulle definere retningen for nasjonal trygghet.
Statsministeren nevnte den digitale revolusjonen og at algoritmer og kunstig intelligens former oss. Det var et riktig poeng.
Problemet er at talen stopper ved observasjonen. Den kobler ikke denne digitale omveltningen til arbeidslivets strukturelle utfordringer. Det spiller en rolle for unge som prøver å komme inn på arbeidsmarkedet. Det spiller en rolle for gründere som vurderer hvor de skal investere tid og kapital. Det spiller en rolle for nasjonal økonomisk bærekraft.
Hans-Petter Nygård-Hansen
Hans-Petter Nygård-Hansen er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder med fokus på teknologiens påvirkning på mennesker, samfunn og arbeidsliv. Han er fast kommentator i Computerworld.
Nesten alle unge er bekymret for fremtiden
Tallene viser derimot en akutt utfordring. En fersk undersøkelse utført av Norstat for Frende Forsikring viser at åtte av ti unge er bekymret for 2026. Blant 18 til 30 år sier 85 prosent at de er urolige, først og fremst for egen økonomi og psykisk helse. Disse bekymringene henger tett sammen med arbeid og inntekt. Når unge opplever at jobbutsiktene er usikre, oppstår konsekvenser for både individuell livskvalitet og samfunnsøkonomisk stabilitet.
Dette handler også om noe mer enn arbeidsplasser. Arbeid er ofte kilden til identitet, mestring og sosial deltakelse. Når politikken snakker om trygghet uten samtidig å diskutere hva som skaper grunnmuren for trygghet, tegner vi et ufullstendig bilde av nasjonal beredskap. Arbeidets rolle i å gi folk en grunn til å stå opp om morgenen er en sentral del av dette bildet.
Teknologi forsterker de økonomiske og sosiale dynamikkene. Automatisering vil fjerne enkelte typer arbeid. Samtidig skapes nye roller som krever andre ferdigheter. Hvis vi ikke har en politikk som både beskytter folk mot de mest skadelige effektene av teknologisk endring og samtidig påser at gründere bygger virksomheter her hjemme, vil vi svekke den økonomiske bærekraften som finansierer velferden.
Hva må gjøres for å lukke dette gapet mellom retorikk og realitet?
● For det første bør teknologi- og sikkerhetspolitikk kobles til økonomisk politikk. En nasjonal strategi for KI og arbeidsliv må ha klare mål for kompetanseheving, for omstilling og for jobbsikring. Den må inneholde virkemidler som gjør det attraktivt å bygge vekstbedrifter i Norge.
● For det andre må vi styrke tilgangen på risikokapital for små og mellomstore bedrifter. Entreprenørskap handler om å ta risiko. Hvis kapital og kompetanse flytter seg til land som tilbyr bedre vilkår, taper vi både arbeidsplasser og skattegrunnlag. Et aktivt insentivregime kan bidra til at flere virksomheter vokser her hjemme.
● For det tredje trenger vi et mer praktisk rettet utdanningsløp og systemer for livslang læring. Skole og høyere utdanning må i større grad samarbeide med næringslivet om lærekonsepter som matcher digitale behov. Bedrifter må få rammebetingelser som gjør det enklere å ansette og videreutdanne ansatte.
● For det fjerde må offentlig anskaffelse brukes strategisk for å bygge lokale digitale økosystemer. Staten kan bidra til etterspørsel etter norske løsninger, samtidig som krav til ansvarlig KI og personvern styrker konkurransekraften til tilbørlige leverandører.
Til slutt må politisk kommunikasjon erkjenne at eierskap og verdiskaping er en del av nasjonal motstandskraft. Beredskap handler ikke bare om materielle ressurser, men også om et økonomisk system som gjør det mulig å finansiere og opprettholde fellesskapets tjenester.
En nyttårstale skal sette kurs. Den kan ikke nøye seg med å prise de som bærer tryggheten i dag. Den må også peke på hva som gir tryggheten et solid fundament. I møte med en teknologisk revolusjon er tiden inne for å løfte entreprenørskap, arbeidsliv og ansvarlig KI til kjernen av nasjonal beredskap. Bare da kan vi sikre både velferd og meningsfulle liv for kommende generasjoner.
