Når menneskelig skjønn er en illusjon, bør KI ta over

Første juledag parkerte jeg en leiebil utenfor der jeg bor i Oslo, på en kommunal ladeplass for elbiler. Jeg gjorde det riktig. I alle fall nesten. Jeg satte bilen på lading, betalte for 4 timer og 44 minutter, og ladestolpen lyste grønt. Det gjorde det også fra bilen.

Likevel lå det en bot på frontruten.

Feilen var min. I julestria tastet jeg inn feil skiltnummer i Bymiljøetatens app - Bil i Oslo. Dermed var betaling registrert, noe som igangsatte ladingen, men på feil kjøretøy. Det er det ingen diskusjon om. Regelverket er tydelig, og Oslo kommune har sitt på det rene.

Jeg betalte boten samme dag som jeg mottok den.

Rom for skjønn

Hans-Petter Nygård-Hansen

Hans-Petter Nygård-Hansen er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder med fokus på teknologiens påvirkning på mennesker, samfunn og arbeidsliv. Han er fast kommentator i Computerworld.

Men jeg klaget likevel. Samme kveld. Ikke fordi jeg forventet å få medhold, men fordi jeg ønsket å teste om det fantes rom for noe så gammeldags som skjønn, kontekst og medmenneskelighet. Det var tross alt første juledag. Jeg hadde betalt. Ingen hadde forsøkt å snyte systemet. Feilen var reell, men også menneskelig.

Svaret kom 6. januar. Kontant avslag. Som forventet.

I brevet står det blant annet:

«Vi beklager å måtte meddele at vi ikke kan oppheve kontrollsanksjonen på grunnlag av de opplysninger som vi har i saken».

Beklagelsen tror jeg ingenting på. Det er bare en språklig høflighetsgest lagt oppå en fullstendig mekanisk beslutning. Videre blir jeg informert om at jeg anses som uaktsom, fordi jeg ikke kontrollerte at riktig kjøretøy var registrert i appen. Ifølge Bymiljøetaten er det «enkelt for fører å foreta».

Igjen helt juridisk korrekt. Formelt uangripelig.

Men her kommer kjernen i problemet, og poenget mitt. Det er ingen grunn til at et menneske skal bruke masse tid på dette. Når utfallet uansett er gitt, er mennesker bare et svært kostbart mellomledd.

Denne ene saken krevde:

● én parkeringsbetjent

● én spesialkonsulent

● et formelt brev

● vedlegg, bilder og referanser

● nesten to ukers behandlingstid

Alt dette for å komme frem til et svar som var 100 prosent forutsigbart allerede før klagen ble sendt. Det finnes ingen skjønnsutøvelse her. Ingen reell vurdering. Ingen avveining. Det er bare regelverk som sjekkes mot strukturerte data som skiltnummer, tidspunkt, betaling.

Dette er ikke et eksempel på hvor KI kan brukes. Dette er et skoleeksempel på hvor KI burde vært eneste løsning.

En KI kunne i løpet av bare ett sekund svart følgende til meg:

«Du har betalt for feil kjøretøy. Regelverket gir ikke rom for ettergivelse. Klagen avslås.»

Presist. Effektivt. Ærlig.

I stedet får jeg et menneskeskrevet brev av en spesialkonsulent som later som om det har funnet sted en vurdering, men som i realiteten bare simulerer menneskelig skjønn. Dette er ikke digitalisering, men teater.

Ærlig automatisering

Som jeg har skrevet om tidligere, Norge er ikke teknologisk umoden, men systemisk motvillig. Offentlig sektor digitaliserer innsendelser, kommunikasjon og arkivering, men har bevisst unngått å digitalisere beslutninger.

Resultatet er at mennesker brukes til å utføre oppgaver som er regelbaserte, deterministiske, dokumenterte og uten rom for skjønn

Og når mennesker brukes til slikt arbeid, skjer to ting samtidig:

1. Saksbehandling tar tid

2. Offentlig sektor blir dyrere

Og det er nettopp det som har skjedd med offentlig sektor siden de begynte å digitalisere.

For meg handler denne saken om alt annet enn empati. For empati finnes uansett ikke i systemet. Det handler om ærlig automatisering.

Jeg klarer ikke å la være å tenke på om offentlig sektor hadde valgt å digitalisere også beslutninger, hvis omfanget bare ble stort nok. Hvis alle i hele landet begynte å klage på alle parkeringsbøter, uansett om de var korrekt utstedt eller ikke. Bare for å få volumet av sitt eget design til å knele.

Kanskje er det nettopp det som må til før offentlig sektor tvinges til å:

● automatisere beslutninger

● fjerne unødvendige ledd

● slutte å late som om menneskelig skjønn brukes der det ikke finnes

For i denne saken var skjønnet fraværende fra første sekund.

Og da bør også mennesket være det.