Eksperter oppstår ikke av seg selv

Likevel gjør vi noe grunnleggende selvmotsigende: Vi ber unge velge teknologiske utdanninger, samtidig som offentlige IT-anbud rutinemessig krever to års arbeidserfaring, krav som i praksis stenger nyutdannede ute før de har fått sjansen. Det er ikke lovfestet. Det er bare blitt en uheldig norm.

Et gap som vokser

Hvis man er nyutdannet IT-konsulent i dag og skal jobbe med offentlige kontrakter, er det svært ofte stopp. Inntaket av juniorer i bransjen er mer enn halvert på tre år. Det skaper et generasjonsgap som blir stadig vanskeligere å tette, og som ingen ser seg bryet verdt å gjøre noe med.

Det er bra at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland deler bransjens bekymring. Men regjeringen kan ikke på den ene siden oppfordre unge til å velge teknologifag, og på den andre siden se passivt på at offentlige oppdragsgivere systematisk stenger dem ute. Jeg skulle gjerne sett at den samme tydelige stemmen også nådde helsevesenet og kommunene landet over.

Feil å stenge nå

Noen hevder at kunstig intelligens reduserer behovet for juniorer. Det er å misforstå teknologien. KI må utvikles, trenes og brukes riktig, og det er ofte de yngste som behersker dette best, ikke til tross for at de er ferske, men fordi de er det. Uten juniorer stopper ikke bare rekrutteringen opp. Innovasjonen gjør det også.

Næringsdepartementet har avvist forslag om obligatoriske junior-kvoter med henvisning til at oppdragsgiver vet best. Det er et rimelig prinsipp, men det fritar ikke myndighetene fra ansvar. Det er fullt mulig å la nyutdannede bidra i team med erfarne kollegaer, med tydelig ansvar og kvalitetssikring, innenfor dagens regelverk.

Vi trenger ikke en ny paragraf. Vi trenger at offentlige oppdragsgivere tar innkjøpsansvaret sitt på alvor. Det er en forventning regjeringen kan sette. Uten ny lov. Uten nye budsjettmidler.

Hvem tar regningen?

Noen konsulentselskaper tar kostnaden med å hente inn nyutdannede uten å få betalt for det. Andre har ikke økonomi til det. Og regningen? Den tar de nyutdannede selv, i form av manglende erfaring, midlertidige stillinger og et arbeidsmarked som føles lukket før karrieren har begynt.

Norge trenger ikke flere velmenende oppfordringer til unge om å velge teknologi. Vi trenger at de som velger det, faktisk får brukt kompetansen sin. Regjeringen kan sende et utvetydig signal: at innkjøpsmakten på 800 milliarder kroner skal brukes på en måte som bygger landet, ikke bare betjener det.