DEBATT | Amit Pethe, TCS
Nordisk varehandel risikerer skjev KI-satsing
Kunstig intelligens (KI) preger varehandelen og implementeres i mange former.
LES OGSÅ:
Den siste tiden har flere store aktører innen nordisk varehandel markert seg ved å satse stort på roboter og egenutviklet KI. Et nærliggende eksempel på noen som lykkes i satsningen er dagligvaregiganten NorgesGruppen, som har investert tungt i alt fra avansert automatisering på lagrene til smarte KI-verktøy for å optimalisere driften. Med dette viser de at KI og automatisering kan benyttes til å optimalisere selve maskineriet i en virksomhet.
Mens ambisjonene i bransjen er høye, og investeringene vokser, havner imidlertid opp mot halvparten av KI-investeringer på det nordiske varehandelsmarkedet på feil sted. Mange handelsvirksomheter i Norden konsentrerer sine KI-investeringer om kunderettede løsninger. Det betyr i verste fall at prosessene som i langt større grad driver økonomien i virksomheten – som vareflyt, prissetting og bemanning – utilsiktet får langt mindre oppmerksomhet.
Det viser vår nye undersøkelse, Global Retail Outlook 2026, som tar den globale temperaturen på varehandelsbedrifters arbeid med KI.
I Norden er handelsvirksomhetenes viktigste strategiske mål å skape lønnsom vekst (39 prosent) og optimalisere lager og arbeidskapital (35 prosent).
Likevel oppgir nesten halvparten av virksomhetene (49 prosent) at chatboter og virtuelle assistenter er deres viktigste KI-initiativ.
Dette skaper en skjevhet mellom mål og middel som virksomhetene må være oppmerksomme på. Når nordiske handelsvirksomheter drømmer om både operasjonell og finansiell fremgang, er det underlig at en så stor del av KI-investeringene fortsatt går til front-end-løsninger.
Chatboter vinner ikke krigen om kundene
Chatboter og virtuelle assistenter kan riktignok forbedre både kundeopplevelsen og kundeservicen, men det er langt fra noen garanti for at de klarer å flytte bunnlinjen nevneverdig.
Særlig med tanke på hvordan verden ser ut i dag. I en bransje som er preget av flyktige forbrukere, skiftende etterspørsel, ustabile leverandørkjeder og stigende kostnader, har evnen til å reagere raskt blitt helt avgjørende.
Handelsvirksomheter må kunne evaluere markedssignaler før de blir til problemer. De må oppdage muligheter før konkurrentene gjør det – og handle raskt uten å miste kontrollen over lager, priser og bemanning.
Derfor ligger det et enormt, teknologisk uforløst potensial i handelsbedriftenes maskinrom. I logistikk, prisstrategi og ressursplanlegging. Det er her kunstig intelligens kan skape reell verdi.
Her ligger den reelle verdien
Når KI integreres i etterspørselsprognoser, lagerstyring, allokering og dynamisk prissetting, blir det mulig å reagere raskt på lokale markedsforhold.
Etterspørselsmønstre kan analyseres ut fra alt fra værdata til lokale hendelser, slik at lagerbeholdning, priser og tilgjengelighet justeres løpende. Men denne typen integrasjon krever en annen tilnærming til KI.
I undersøkelsen vår er det bare tre prosent av de nordiske handelsvirksomhetene som har pilotprosjekter eller er i gang med såkalte multiagent-systemer.
Og i Norden er det altså noe som tyder på at det er en lang vei igjen. I undersøkelsen vår er det bare tre prosent av de nordiske handelsvirksomhetene som har pilotprosjekter eller er i gang med såkalte multiagent-systemer.
Samtidig har bare 17 prosent integrert KI i planleggingen av arbeidsstyrken. Til sammenligning ligger det tilsvarende tallet på 30 prosent globalt. Dette understreker en sentral utfordring for den nordiske varehandelen, der KI fortsatt primært brukes som en isolert front-end-satsing, snarere enn som en integrert del av hele virksomhetens beslutningssystemer.
Dette må sies å være oppsiktsvekkende i en region som ellers ofte trekkes frem som en digital banebryter.
Fra utstillingsvindu til maskinrom
Kort oppsummert: Hvis nordiske handelsvirksomheter fortsetter å behandle KI først og fremst som et kunderettet front-end-prosjekt, risikerer Norden å overse noen av teknologiens største verdiskapende muligheter.
Nordiske handelsvirksomheter må våge å flytte søkelyset fra utstillingsvinduet til maskinrommet.
Fremtidens vinnere i varehandelen blir ikke nødvendigvis de med de mest avanserte og menneskelignende chatbotene.
Fremtidens vinnere i varehandelen blir ikke nødvendigvis de med de mest avanserte og menneskelignende chatbotene. Det blir de virksomhetene som integrerer kunstig intelligens i prosessene som styrer forsyningskjeden, prissettingen og bemanningen, og dermed gjør KI til en helt sentral del av hele virksomhetens maskinrom.
Satsinger som hos NorgesGruppen viser at man må tørre å la teknologien effektivisere i bakgrunnen, slik at medarbeiderne får frigjort tid til å levere den servicen som faktisk vinner kundene.
