DEBATT | Kunstig intelligens
Verktøyet er her. Men hvilket problem skal du løse?
Fable 5 er et imponerende verktøy. Men et verktøy blir først verdifullt når noen vet hva det skal brukes til.
Onsdag 1. juli ble Claude Fable 5 – modellen Anthropic omtaler som sin kraftigste noensinne – gjenåpnet for brukere over hele verden etter tre uker bak amerikansk eksportkontroll. I sommer har LinkedIn flommet over av teknologers og lederes hobbyprosjekter, og i norske styrerom vil spørsmålet snart melde seg: «Hvordan skal vi ta denne i bruk?»
Og ja, modellen er imponerende, men det er å starte i feil ende. De siste to årene har vi sett det samme mønsteret i virksomhet etter virksomhet. Samtalen starter med teknologien. «Vi må bruke kI til noe» har tatt plassen til «hvilket problem er verdt å løse for kundene våre?». Frykten for å henge etter har fått mer å si enn behovene teknologien skal dekke.
Men dette er ikke nytt.
Da alle skulle bli et .com-selskap
Under dotcom-boblen holdt det lenge å vise at man var med. En studie i Journal of Finance fant at selskaper som tok et .com-navn i 1998 og 1999, i snitt steg 74 prosent på børs i dagene rundt kunngjøringen, uansett hvor lite internettvirksomhet de faktisk drev med. Mønsteret har gjentatt seg med blockchain i 2017, og i april i år, da skoselskapet Allbirds steg 582 prosent på én dag etter å ha varslet KI-satsing og navnebytte til NewBird AI. Byttet gir uttelling på aksjeprisen, uten at noen har vist frem reell verdi.
95 prosent uten målbar effekt
Det er lett å le av børsen, men det samme skjer på innsiden av selskapene. MIT-rapporten «The GenAI Divide» fant i fjor at rundt 95 prosent av generative KI-piloter i bedrifter ikke ga målbar effekt på bunnlinjen. Forklaringen lå sjelden i teknologien. Verktøyene ble aldri koblet ordentlig på arbeidsprosessene, og problemet de skulle løse var sjelden klart definert. Over halvparten av budsjettene gikk til synlige satsinger innen salg og markedsføring, mens gevinstene i praksis lå i dokumenthåndtering, saksbehandling og andre interne prosesser som det ikke er like gøy å skryte av.
Samtidig har det aldri vært lettere å produsere kode raskt. I fjor ble det sendt inn 557.000 nye apper til Apples App Store, 24 prosent flere enn året før og det høyeste tallet siden 2016, drevet av KI-verktøy som gjør at hvem som helst kan bygge en app på en helg. Den øverste prosenten av appene sto for over 92 prosent av inntektene. Det er blitt billig å lage noe, men akkurat like krevende som før å lage noe folk faktisk trenger.
Hva og hvem vil stå igjen når støvet har lagt seg?
Dotcom-krasjet etterlot seg fiber, betalingsløsninger og en generasjon med kompetanse. Selskapene som overlevde, hadde brukt internett på gamle, kjedelige problemer:
De som lykkes, vil være de som bruker teknologien på et problem som er verdt å løse.
Distribusjon, utvalg, pris, og dokumentasjon. De hadde fått en ny verktøykasse, men kundenes behov var de samme som før.
Mye tyder på at det går slik denne gangen også. Mange av løftene om hva KI skal levere de neste fem årene, kommer ikke til å bli innfridd. Men infrastrukturen og kompetansen blir igjen, og de som lykkes, vil være de som bruker teknologien på et problem som er verdt å løse.
Sett retning
Rådet vårt til norske toppledere er verken å sitte stille i båten eller å kaste seg over hver nye modellansering. Sett retning i stedet, og start med kjernevirksomheten. Hvor taper dere tid og penger i dag? Hvor ligger vekstmuligheter dere ikke når med dagens verktøy?
Lag en portefølje av initiativer med tydelige business-caser: noen trygge, med høy sannsynlighet for gevinst, og noen dristigere veddemål med større oppside, der dere eksperimenterer dere frem til svar. Still tre krav til hvert eneste initiativ: Hvilket problem løser dette, for hvem, og hva er det verdt?
Fable 5 er et imponerende verktøy. Men et verktøy blir først verdifullt når noen vet hva det skal brukes til. Da internettboblen sprakk, var det de som visste hvorfor de brukte teknologien som ble stående igjen.
