VIKTIGERE: Artikkelforfatteren er mer opptatt av Kjerkols jobb som helseminister enn masteroppgaven hennes. (Foto: Jan Birkeland)
VIKTIGERE: Artikkelforfatteren er mer opptatt av Kjerkols jobb som helseminister enn masteroppgaven hennes. (Foto: Jan Birkeland)

Bare klipp og lim, Ingvild!

Hvis «plagiatet» bare handler om helt banale sannheter, bør vi bruke tiden på mer fornuftige saker.

Publisert

Det stormer rundt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols masteroppgave. Deler av tekst som er så lik andre oppgaver at det er sannsynlig at de er klippet og limt. Det er ikke bra. Slik skal man ikke gjøre i en akademisk verden. Men om dette gjelder slurv og forglemmelse i en travel hverdag, eller bevisst “juks”, virker uavklart. Ekspertene er uenige – de fleste mener at selve konklusjonen ikke er påvirket av dette.

Kjerkol bør selvsagt være glad for at det er skapt såpass mye styr rundt oppgaven hennes. Den norske befolkningen er generelt null interessert i hva studenter skriver, men denne oppgaven er da reddet fra det store “masteroppgaveglemmearkivet”. I mange redaksjoner sitter journalister og finleser den både forfra og bakfra for å finne setninger som muligens har blitt brukt et annet sted først. Og det skaper mye spalteplass med sitater fra hennes master, som plutselig har blitt forsidestoff. Det viser seg å være relevant innhold.

Vi lever i en tid hvor de samme avisene som anklager Kjerkol, selv publiserer artikler “sammensatt av AI, men kontrollert av en journalist” – en tid der teknologi endrer hverdagen. Men kildehenvisning bør man ha. Fra et akademisk perspektiv er det feil å kopiere, fra et politisk perspektiv er det dumt – hodene sitter løst i denne regjeringen.

Men fra et (e-)helseperspektiv, har kopieringen noe å si? Når vi ser på eksemplene fra Kjerkols masteroppgave som er sitert leser vi setninger som “Selv om velferdsteknologi har stor potensiell verdi, vil fordelingen av effektene være ulik for de involverte aktørene.” og “Kommunene må sette seg i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning.”

Men fra et (e-)helseperspektiv, har kopieringen noe å si?

Dette er sannheter som er ganske allmenne for de som jobber med det.

Vi er i en situasjon der Helse-Norge har store utfordringer. La oss oppsummere noe av det.

Helsepersonellskommisjonen har uttrykt at helsesektoren med bakgrunn i demografisk endring i mange år fremover er i en krise. Helseplattformen i Helse-Midt sluker penger og ressurser. Store statlige prosjekter som Akson/Felles Kommunal Journal og Helseanalyseprogrammet har strandet. Direktoratet for e-helse er opphevet. AI har tatt verden med storm, og skaper store samfunnsutfordringer. Presset på digital sikkerhet, inkludert i helse, øker. Sykehusene har enorme mengder med urgammelt medisinsk teknisk utstyr. Og Norge har høye ambisjoner om å bli stor på helsenæring. Vi har enormt mye helsedata som vi ikke vet hva vi skal gjøre med (og da utelater jeg alle utfordringer som ikke direkte er it-relatert).

I tillegg er det største problemet i helsesektoren nettopp mangel på klipp og lim – de fleste systemer snakker ikke sammen, og det er en utfordring å få samme informasjon fra det ene systemet inn i det andre systemet. Mangel på interoperabilitet og påfølgende integrasjon som koster skjorta har nettopp ledet til prosjekter som Helseplattformen – for å kunne klippe og lime innhold slik at den er forståelig i andre IT-systemer.

Da er jeg litt i tvil om det er så fornuftig å bruke store samfunnsressurser på noen tekstlikheter rundt helt opplagt innhold.

Så vær så snill, Ingvild, klipp og lim så mye du ønsker av kloke tanker og ideer, og få fart på moderniseringen av helsesektoren. Feilskjæret med sitering har gitt mye spalteplass rundt utfordringene helsesektoren står for – det er en stor gevinst! Du blir kanskje strippet for din mastertittel – men det er helt akademisk.