TUNGS TALE: Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi, skrev Halldis Moren Vesaas i diktet Tung tids tale. Her er artikkelforfatteren sin drøm om talen til vår nye digitaliseringsminister. (Foto: Istock)
TUNGS TALE: Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi, skrev Halldis Moren Vesaas i diktet Tung tids tale. Her er artikkelforfatteren sin drøm om talen til vår nye digitaliseringsminister. (Foto: Istock)

Digitaliseringsministerens programerklæring – «Tung tids tale»

KOMMENTAR: Jeg har vært så heldig å få tak i digitaliseringsminister Karianne Tungs programerklæring som ny digitaliseringsminister. Jeg er imidlertid usikker på om jeg har fått den digitalt – eller gjennom en drøm. Uansett – her er den. Den er kalt «Tung tids tale»:

Publisert Sist oppdatert

«Kjære alle sammen!

Statsminister Støre har sagt at de store samfunnsutfordringene bare kan løses ved hjelp av digitalisering. Dette gjelder omlegging til det grønne skiftet, eldrebølgen som utfordrer velferdsstaten, globaliseringen, sikkerhet og beredskap.

Fellesskapets utfordring

Alle disse utfordringene er fellesskapets utfordring, vi er i samme båt, offentlig som privat sektor; vi må løse disse utfordringene sammen.

Jeg vil derfor parafrasere det kjente diktet av Haldis Morens Vesaas «Tung tids tale»: Det heter ikke lenger «jeg» og «du», men «vi» og «oss»; nå gjelder ikke siloer lenger, men samhandling. Vi skal gjøre som Arbeiderpartiets program sier: «Vi løser de store oppgavene bedre sammen enn hver for oss!».

Strategien må bygge på:

· Tillit – vi skal utvikle tillitsbasert ledelse. Tillit er den viktigste kapitalen Norge har som nasjon.

· Tilgjengelig – deling av data er en forutsetning for nyskaping og effektivitet. De regulatoriske og regelverksorienterte hindringer for effektiv deling av offentlige og private data, må fjernes.

· Trygghet – vi skal arbeide for å sikre størst mulig trygghet for cyberangrep. Trygghet er en forutsetning for et velfungerende demokrati.

Føringene for strategien

Vi må bygge en større himmel over den nye digitaliseringsstrategien enn bare å digitalisere enkelttransaksjoner. Vi må ha større ambisjoner enn som så, ambisjoner som også strekker seg utover landets grenser.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Norge er blant de ledende i verden innen digitalisering. Det er også Norden. Vi må styrke samarbeidet i Norden ikke bare for å dra nytte av hverandres erfaringer, men også for å kunne bli en mer samlende kraft overfor EU/EØS. Norge har trukket seg ut av flere EU-prosjekter som ville gagnet oss. Det gjelder f.eks. Chips Joint Undertaking - et prosjekt for utvikling av start-ups, SMB-bedrifter og investeringer på tvers av verdikjeder. Dette prosjektet har stor betydning for utvikling av en sirkulærøkonomi.

KOMMENTATOR: Arild Haraldsen er kommentator i Computerworld. (Foto: Anders Løvøy)
KOMMENTATOR: Arild Haraldsen er kommentator i Computerworld. (Foto: Anders Løvøy)

Jeg vil derfor ta initiativ til å gjenoppta og styrke samarbeidet med EU. Vår rolle der vil ikke bli kun lyttende, men aktivt påvirkende. Vi vil ikke lenger tilpasse oss EUs standarder; vi vil lage EUs standarder.

På det nasjonale plan vil jeg styrke etablering av innovasjonsnettverk i distriktene. Jeg kommer jo selv fra Trondheim Tech-port hvor målet er å øke den samlende innovasjonskraft ved å slippe til gründermiljøer, mindre teknologiselskaper, akademia, ulike næringsmiljøer og offentlig sektor. Digitalisering er pr. definisjon invitasjon til samarbeid. Som født og oppvokst i Fosen vet jeg hvor viktig samsnakking og samarbeid er, enten det gjelder reindriftsamer eller digitalisering.

Digital 21 har lagt frem en næringspolitisk analyse over hvilke politiske grep en må ta for å løse de store samfunnsproblemene.

Den forteller oss at næringer og bransjer har ulike konkurransemessige vilkår. Men alle har behov for digitalisering, enten det er for å øke produktiviteten, bruke teknologi til å skape nye, konkurransedyktige nye varer og tjenester eller bruke teknologi til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Hvordan de skal konkurrere overlater jeg til aktørene selv. Men jeg vil følge opp Digital21s forslag til generelle rammebetingelser for næringene:

  • Gjøre offentlige data tilgjengelig for næringsutvikling og utvikle en næringsrettet infrastruktur for datadeling
  • Utvikle et offentlig rammeverk for stimulering av innovasjon og digitalisering
  • Sørge for at nasjonale sikkerhetsmyndigheter får tilstrekkelig ressurser til cybersikkerhet

Som dere ser er disse punktene helt i tråd med det jeg nevnte ovenfor om de tre t-er: Tillit, Tilgjengelig og Trygghet. Jeg ser derfor frem til å at Digital21s anbefalinger blir en del av den nye digitaliseringsstrategien.

Mange snakker om Kunstig Intelligens (KI) som driver for utviklingen. Da glemmer de at det er mange andre teknologier som har like stor betydning. En av dem er 5G. 5G tilbyr ikke bare større båndbredde og hastighet, men også plattform for utvikling av nye applikasjoner med verdi for det grønne skiftet. Dette er applikasjoner for trafikkregulering, flomvarsling, vannstand i kummer og overvåkning av rasutsatte steder.

Jeg nevner det for å minne oss selv om at det ikke bare er KI som er av betydning. Jeg kunne like gjerne kalles 5G-minister som KI-minister.

Jeg er klar over at det må ryddes opp i lovverket som ofte står i veien for ikke bare effektiv digitalisering, men også iverksettelse av politiske vedtak. Arbeiderpartiet har i dag «arbeidslinja» som politikk. Behovet er å holde flest mulig i arbeid, både for deres egen del og for samfunnet. Samtidig skal trygdebrukere få de ytelser de har krav på. Men slik Trygdeloven er innrettet hindrer det effektiv digitalisering og dermed utviklingen av velferdsstaten i tråd med vedtatt politikk.

Trygdeloven er blitt til Tyngdeloven. Sånn kan vi ikke ha det.

En ny strategi for en ny tid

Når vi nå skal gjennomgå en digital revolusjon, trengs den sosialdemokratiske samfunnsmodellen mer enn på lenge.

Vi trenger et fellesskap som tar større ansvar – for verdiskaping og arbeidsplasser. Næringslivet skal igjen møte en aktiv stat som bidrar mer, men som også krever mer tilbake.

Store kriser har alltid skapt store reformer.

Den økonomiske krisen i 30-årene skapte den største velferdsreform i USAs historie: New Deal. I 1935 fikk vi kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet med tiltak for økt sysselsetting og økte subsidier til jordbruket. I 1967 fikk vi Folketrygden.

I dag står vi overfor tilsvarende utfordringer. Vi står overfor det som kalles «twin transformation» der det grønne og digitale skiftet kobles sammen. Skal vi lykkes med grønn omstilling må digitalisering bli en sentral del av løsningen.

Her har vi utfordringer.

Digitaliseringen har skapt delingsøkonomien. Nye inntekter skapes på allerede eksisterende ressurser. Data er blitt vår tids produksjonsmiddel slik råvarer og fabrikker var det for 100 år siden. Vår viktigste utfordring er derfor at Norge tar kontroll over produksjonsmidlene, altså dataene, og sørger for en datadeling som sikrer videreutvikling av velferdssamfunnet og omstilling til det grønne skiftet.

Men en slik strategi krever noen grep:

Vi må eie den infrastruktur som brukes til å formidle data. Vi må gjøre det samme som banknæringen gjorde i 90-årene. De etablerte en felles infrastruktur for betalingsformidling basert på felles standarder. Slik kunne bankene både få til en effektiv grunntjeneste, samtidig som de utviklet og konkurrerte på moderne og digitale banktjenester. Det har gjort finansnæringen til den mest produktive næring, og et forbilde internasjonalt. Slik må vi gjøre i offentlig sektor også: En infrastruktur som gjør det lettere for innbyggere og næringsliv å kommunisere med forvaltningen og næringslivet til å utvikle nye, moderne digitale tjenester.

Men det forutsetter samarbeid på tvers. Jeg vil derfor utvide den samarbeidsmodellen som er en unik strategisk fordel for oss som nasjon. På prosjektnivå skal det være tverrfaglig samarbeid basert på tillitsbasert ledelse. På nasjonalt nivå skal det være tettere samarbeid mellom næringsliv, forvaltning, forskningsmiljøer og gründermiljøer. I tillegg vil jeg at brukergrupper og frivilligheten i større grad skal bli produsenter for de nye løsningene.

Vi når ikke målene med digitaliseringen uten å satse på kompetanseutvikling. Da tenker jeg ikke bare på den formelle kompetanse gjennom studier, men på praktisk kompetanse gjennom deltakelse og erfaringsutveksling gjennom ulike typer samhandlingsarenaer.

Til sist: Vi må gjøre digitaliseringen til «folkets sak», til en dialog mellom folket og myndighetene om hvordan teknologien kan styrke demokratiet og løse de store samfunnsutfordringene.

Dette er min visjon.

Takk for oppmerksomheten!».