KS Digital er et uklart prosjekt og trenger ny strategi

Staten er rik. Kommunene er fattige. Samtidig er ikke fremtiden lys, heller ikke for staten. Om få år vil statens kostnader overstige inntektene. Effektivisering og innovasjon av kommunal tjenesteproduksjon, er avgjørende for å minske presset mot offentlige finanser, sier Perspektivmeldingen.

Administrerende direktør i KS, Geir Haga, har sagt at krisen i kommunene må løses med teknologi, men at teknologi alene ikke er nok. En må finne nye samarbeidsformer mellom kommunene, og mellom kommuner og leverandørmarkedet.

KS Digital har en uklar strategi

Da KS Digital ble etablert for to år siden, skulle det bli en «game changer» i digitaliseringen av kommunesektoren. Men det har det ikke blitt. Grunnen er at KS Digital ikke har klart å navigere i det uoversiktlige landskapet av strategiske utfordringer:

• KS Digital spiller ingen rolle i omstilling eller innovasjon i og av kommunesektoren

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

•  Den uklare rollefordelingen mellom KS Digital og samarbeidende parter, skaper usikkerhet og uforutsigelighet

•  KS Digital fremstår som en tradisjonell IKT-leverandør i et etablert og velfungerende marked med fokus på sikker drift og vekst i egen organisasjon

En av grunnene er at KS Digital har en uklar strategi.

Ett eksempel:

Strategien sier: «Hvorvidt et velfungerende marked eksisterer og kan tilby nødvendige tjenester og løsninger må derfor vurderes og hensyntas før KS Digital vurderer eventuell egenutvikling/nyutvikling av tjenester og løsninger».

Betyr det at det er KS selv som skal vurdere egenutvikling eller kjøp i markedet? I så fall etter hvilke kriterier og prinsipper? KS Digital har sagt til meg at det bestemmes fra sak til sak. Det skaper usikkerhet og uforutsigbarhet.

Et annet eksempel:

For noen år siden ble regionale digitaliseringsnettverk etablert. Oppgaven er å identifisere lokale behov, melde disse behovene inn til KS sentralt, samordne initiativ regionalt, forankre strategien i kommunene og hjelpe kommunene med utrulling/skalering av løsningene.

Nettverkene tok tidlig initiativ med KS Digital for å avklare rollefordelingen. Hvor slutter de regionale nettverkenes oppgaver og hvor begynner KS Digitals ansvar? Mye er blitt avklart. KS Digital har gått fra å ha en tilbaketrukket rolle til å være mer aktivt oppsøkende i forhold til nettverkene. Men oppfatningen er fremdeles at det er manglende og uforutsigbar involvering fra KS Digital sin side. 

Dette viser to ting:

 • Det var de digitale nettverkene som tok initiativ til rolleavklaring, selv om det hadde vært naturlig at det hadde vært KS Digital som hadde tatt initiativet, siden de var en ny aktør

• Samarbeidet styres av en «samstyringsstruktur» som oppfattes som komplisert og byråkratisk

Hvordan vil dette utvikle seg fremover? Helt avgjørende vil være to viktige tiltak som skjer i 2026.

Tjenesteplattformen som et digitalt løft?

KS Digital er i ferd med å lage en Felles Tjenesteplattform.

Det er ingen tvil om at denne plattformen kan få stor betydning for digitaliseringen av kommunesektoren. Men en slik plattform er samtidig også et strategisk verktøy som vil bestemme spillereglene for digitaliseringen i kommunesektoren:

• Vil en slik plattform frata kommunene lokal autonomi ved at de må forholde seg til strikte felles regler for utvikling? Oppfatningene i kommunene er delte, avhengig av størrelsen og kompetansen hos kommunene. Samtidig finnes det ikke noe objektivt svar på nettopp dette; derfor er rolleavklaring i forkant desto viktigere

• Vil en slik plattform føre til en konkurransevridning i forhold til leverandørene? Det er en fordel at makten flyttes fra leverandørene som nå forholder seg til et fragmentert kundemarked. Men det kan bli erstattet av et kommunalt «monopol» som setter spillereglene, og som samtidig kan bli en selvstendig markedsaktør i konkurranse med leverandørene

Da idéen om en kommunal tjenesteplattform ble lansert for drøyt to år siden, stilte jeg spørsmålet om hvem som skal eie, styre og finansiere denne plattformen. Spørsmålet om finansiering er viktig fordi det vil ha konsekvenser for prismodellen for bruk av Tjenesteplattformen. Skal finansieringen skje gjennom økte kostnader for kommunene og/eller leverandørene?

Verken KS Digital (eller andre) kan - 2 år etterpå - svare på det. Det er forbausende. Diskusjonene går heller på hvilke tekniske og operasjonelle detaljer som skal finnes i Tjenesteplattformen. Et digitalt løft ligger imidlertid ikke i de tekniske detaljene, men i de strategiske prinsippene som legges til grunn, og hvordan de deles.

KS Digital har bedt Digitaliseringsrådet om råd for hvordan utvikling av denne plattformen bør gjøres. Rådet sier bla at KS Digital må være tydelige på hva plattformen skal være og ikke skal være.  

Det er et godt råd. Men jeg vil gå lenger: Hva er forretningsmodellen?

• Skal plattformen være et økosystem som samler felleskomponenter og fellesløsninger med tilhørende datadeling og tilgangsstyring, og samtidig være en felles arena hvor for kommunene og leverandørene kan utvikle innovative nye løsninger?

• Eller skal plattformen være en ny markedsaktør som flytter avhengighetsforholdet fra leverandørmarkedet til et kommunalt monopol?

Svaret er helt avgjørende for hvilken aksept Tjenesteplattformen får blant kommunene og leverandørene.

KS Digital og anskaffelser

KS Digital vil fra 2026 få anskaffelsesansvar på vegne av kommunene. Hva er den konkrete oppgaven som ligger i et slikt ansvar?

Skal det være en aktiv rolle ved at selve anskaffelsen skal skje på vegne av kommune-Norge? Skal det være i form av veiledning, krav til standarder og bruk av felleskomponenter? Skal det være i form av tradisjonelle anskaffelsesprosesser eller som relasjonsdialog med leverandørene? Skal anskaffelsen baseres på kravspesifikasjon eller behovsbeskrivelse? Skal anskaffelsen dekke «modernisering» av eksisterende løsninger, eller kontinuerlig endring og læring mellom leverandører og kommune over et langt tidsløp? Skal man oppmuntre til at også små gründerbedrifter kan involveres i anskaffelsene slik at en løfter hele leverandørmarkedet?

Hvorfor kopierer en ikke den modellen KS har for anskaffelser av nye pasientjournaler (EPJ)? Her har man valgt en helt annen strategi ved å mobilisere både kommuner og leverandører til et felles anskaffelsesløp, og hvor en i anskaffelsen har lagt inn muligheten for en klausul om value engineering som vil gi større handlingsrom for innovasjon i samarbeid med leverandøren etter at kontrakten er signert.

Selv om alle kommuner over hele landet skal levere samme tjeneste, betyr ikke det at de skal ha samme digitale løsning. Tvert om. Det kommer til å bli flere leverandører av EPJ-systemer i kommunene i årene fremover. Kravet til leverandørene er samhandling med hensyn til deling av data og tilkobling til felles nasjonal infrastruktur som Norsk Helsenett og nasjonal Kjernejournal.

En slik strategi fører til større forutsigbarhet i anskaffelsesprosessen, og raskere spredning av løsningene. Dette skjer ikke ved etablering av en stor organisasjon, men ved å få aktørene til å spille sammen. De regionale nettverkene har uttrykt tilfredshet med denne modellen, og bedt at den blir lagt til grunn også for andre IKT-anskaffelser.

Veien videre

Dette dreier seg ikke bare om digitalisering. Dette dreier seg om å redde kommuneøkonomien, bevare velferdsstaten og tilliten til offentlig sektor.

KS Digital kan spille en viktig rolle her. Men da må strategien endres. Prinsippet må være at KS Digital skal være en tilrettelegger for bruk av infrastruktur, felleskomponenter og standarder, og generelt sett være en støtte til kommunene gjennom de regionale nettverkene.

Men de digitale løsningene skal utvikles i markedet i samarbeid med kommunene, og spille på den innovasjonskraften det innebærer.

Utfordringen til styret i KS Digital er derfor: Lag en ny strategi for KS Digital.

Det haster.

Red. anm.: Artikkelen er en utvidet versjon av Arild Haraldsens innlegg under Publicworld.