27 år på barrikadene – et tilbakeblikk

Selvsagt tar det på å stå 27 år på barrikadene. Men er man general, så er man general. Men nå er det på tide å gi stjerner og striper til Heidi Austlid, som er utnevnt av styret i IKT-Norge til ny administrerende direktør.

Publisert Sist oppdatert

Jeg  kan se tilbake på 27 fantastiske år i KDL og IKT-Norge. For det var i KDL det hele begynte i 1988. Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag. Har brent for de saker som vi har kjempet og brent for å ta nye frontavsnitt. Å stå i kuleregnet medfører selvsagt noen sår. Men det har aldri vært min stil å vike unna. Selvsagt kunne man i etterpåklokskapens lys har vært litt rundere i kantene. Men når man skulle kjempe for å få en ny næring opp og frem var det helt  nødvendig å være på. Å formulere seg spisst. Jeg så på meg selv som en geriljasoldat som måtte ta gatehjørne for gatehjørne. Dette hadde jeg styrets fulle tillit til – tenk så heldig jeg har vært.

Nå er det ikke helt min stil å se seg tilbake. Jeg vil helst videre fremover. Men tenk 27 år tilbake i tid og hvilken reise jeg har fått være med på. Pc-en kom på det norske markedet i 1983-84. I 1988 var interessen enorm for personlige datamaskiner og jeg fikk være med på en unik boom og endring i bransjen. I 1992 gikk Norsk Data konkurs. Databransjen i Norge ble spådd samme skjebne som en snøball i helvete. Slik gikk det heldigvis ikke. I dag er vi en av Norges største og aller viktigste næringer. Jeg ble kastet inn i ringen i en tid hvor det gamle monopolet Televerket ble avmonopolisert. Vi hadde bransjestrid om salget av telefax, og hussentraler og var både vakthund og pådriver for en vanskelig prosess. Striden den gang i bransjen var langt tøffere enn hva tilfellet er i dag og det var steile fronter. Jeg var så heldig å få være med på å videreføre Kontor- og datamessen på Sjølyst og vi opplevde "all time high", med 36.000 solgte kvadratmeter utstillingsareal og 58.000 besøkende på fem dager. Vi var forutseende nok til å selge messekonseptet akkurat i det internett kom til Norge, og det bygget basis for at vi også kunne begynne å bygge en organisasjon, som litt senere fikk navnet IKT-Norge ved at KDL, Proff og Norsk Multimediaforum fusjonerte.

 

nn Det jeg er mest stolt av er at vi har bygget opp en slagkraftig interesseorganisasjon med mange utrolig flinke folk. Ikt-Norge blir hørt og lagt merke til, langt utenfor egen næring. Vi var de første som startet antpiratarbeid i Norge. Smuk (Sammenslutning mot ulovlig kopiering) ble lansert og selvsagt blåste det friskt rundt ørene vårene. Heldigvis gav vi denne ballen videre til en internasjonal organisasjon. I 1991/92 lanserte vi KDL-avtalen. Bransjens egen standardavtale for it-anskaffelser. Den fikk meget god mottakelse i markedet og har senere vokst til å bli en hel familie med standardavtaler, og er i dag klart markedsledende mot privat sektor og har spart leverandører og kunder for betydelige konflikter, samtidig som bransjen ble dressert til å ta ansvar. Vi fikk innført hjemme-pc-ordning. En eventyrlig suksess for næringen. Dessverre falt næringen for eget grep og ble for grådig. I 2009 ble det slutt på ordningen etter at noen aktører ble for ivrige. Det ble etter hvert solgt alt mulig via ordningen, blant annet både videokameraer, stereoer og tv-er. Vi hadde i lang tid advart mot useriøse aktører som uthulet ordningen, og akkurat her skulle jeg ønske at vi hadde hatt mer makt. Men alt i alt, ordningen gav våre medlemmer milliarder av kroner i mersalg.

Ikt-Norge sådde ideen om støtte til bredbåndsutbygging i ikke kommersielt lønnsomme områder av landet, og vi kunne feire stort da Høykom-ordningen kom på banen. Jeg er stolt over at vi tidlig så hvor viktig nettet skulle bli og at vi jobbet mot digitale klasseskiller og utbygging av bredbånd til hele Norge. Strid har det selvsagt vært. Jeg hadde selv æren av å bli saksøkt personlig for ti millioner kroner av daværende Inside data, fordi vi gav uttrykk for at bladet drev utilbørlig journalistikk både i forhold til innhold og i forhold til koblingssalg. Mange i bransjen trakk nok et lettelsens sukk da Inside data gikk inn. Og jeg gråt ikke da redaktøren av Inside Data i Budstikka innrømmet at han var blitt knekt av undertegnede. Det var nok et utsagn man skal ta med en stor klype salt. Inside data falt nok heller for eget grep.

 

nn Å løse vanskelige spørsmål for våre medlemmer har vært svært spennende. Å få gjennomslag i Finansdepartementet for hvordan reglene for aktivering av FoU skal tolkes var en av flere thrillere. Vi vant og Skatt Øst måtte trekke krav mot flere av våre medlemmer på mange hundrede millioner kroner. Selvsagt uten så mye som en unnskyldning. Jeg er også glad for at vi tidlig satte grønn it på dagsordenen. Vi etablerte Norges første ordning for retur av EE-avfall og gikk senere inn som stifter av Elretur AS slik at våre medlemmer kunne få en kollektiv ordning for å oppfylle forskriften, fremfor at hver enkelt aktør måtte hente EE-avfall land og strand rundt. Å få gjennomslag for at myndighetene opprettet flere såkornfond er også bra å ha på vår samvittighet. Selv om vi ergrer oss litt over at det blir gjort for få investeringer og i litt for modne selskaper.  Revideringen av SSA-avtalene har vært krevende og en tålmodighetsprøve for å få Difi til forhandlingsbordet. Men alt er glemt når resultatet ble bra.

Vi har også kjempet mot miljøet. Norge vedtok som eneste land i verden forbud mot en gruppe flammehemmere. Edelt nok, men vedtaket førte til at det i praksis ble innført omsetningsforbud av PCér kopimaskiner, skjermer og printere m.m. Vi fikk kjempet igjennom et unntak og reddet våre medlemmer fra et potensielt milliardtap. Selvsagt skal vi som næring være pådriver for miljøet, men Norge kan ikke alene vedta regler som hindrer import og omsetning. Slike vidtrekkende regler må forankres internasjonalt.

 

nn Men mest gøy er det å se fremover og neste slag er Statsbudsjettet som kommer 7. oktober. Da håper vi at en lang kamp som ble varslet i revidert – nemlig nedsettelse av elavgiften for industrielle datasenter blir en realitet. Og ikke minst at nedsettelsen gjør Norge konkurransedyktig for å etablere datasenter i Norge. Det vil kunne bety en boost for hele næringen.

Selvsagt er det saker hvor vi i min tid ikke har lykkes. Noe er sikkert fortrengt. Jeg irriterer meg over at aktører i bransjen ikke ser nytten av å stå sammen. Det er fortsatt alt for mange bedrifter som ikke er med i Ikt-Norge eller tilsvarende organisasjoner. Friryttere har jeg liten sans for – alle bør være med å ta ansvar for egen næring. Tidligere næringsminister Trond Giske utpekte ikt som et av fem nasjonale hovedsatsingsområder. En superseier for Ikt-Norge, men Næringsmeldingen ble på grunn av valgresultatet aldri lagt frem for Stortinget. Vi er bare et hovedsatsingsområde på papiret, ikke reelt. Det ergrer meg voldsomt at vi ikke fikk banket gjennom dette på Stortinget. Men vi gir selvsagt ikke opp.

Nå blir det å være fotsoldat i to år i Ikt-Norge, og det er som kjent slike som må ta de hardeste støytene ved frontlinjen. Jeg gleder meg og ser frem til nye slag.

Generalen trer av, men soldaten skal leve videre.