Korononafast – en boost for den heldigitale hverdagen
KOMMENTAR: En erfaring fra koronatiden er, at skal man først være med via video, er det bedre når alle er med på video, skriver Marianne Wiik Øberg.
Over natten ble Norge stående stille. Arrangementer avlyst, bedrifter sender ansatte på hjemmekontor. Skoler stengt. Hva skjer når vi alle blir tvunget til å jobbe hjemmefra? Når sosiale og kulturelle sammenkomster skjer på digitale plattformer? Når skolehverdagen gjennomføres over nett.
For oss som jobber med digitalisering, er vi midt inne i et nasjonalt eksperiment av dimensjoner. Noe man tidligere bare kunne drømme om.
Vil dette endre måten vi samhandler på for alltid?
En verden av (nye) muligheter!
Bare den siste uken, har jeg selv testet ut en rekke nye digitale samhandlinger jeg ikke har vært borti før: Jentekveld over nett, digitalt escaperom med venner på facetime, direktestreaming på facebook fra akvariet i Bergen, hjemmeundervisning for to sjetteklassinger, online-trening fra SATS og kanskje min favoritt, fredagspils i sola hjemme på terrassen, med kollegaene på video.
Hva er det som skal til, for at digital samhandling skal fungere?
- Teknologien må være der og fungere
- Kunnskapen om teknologien må være der
- Det må være en kultur for å bruke teknologien
Koranakrisen har ikke (enda) generert ny teknologi. Men den har pushet oss til å ta i bruk teknologien som allerede ligger der. Ved å bli kjent med de ulike teknologiene, senkes terskelen for å ta de i bruk. Økt bruk av teknologi gir en dobbelteffekt, det gir økt innsikt og tilbakemeldinger til de som lager teknologien, noe som igjen er med på å forbedre den.
En forbedret teknologi gjør at vi i enda større grad vil ta den i bruk – kanskje også på nye områder. Når flere og flere bruker teknologien, blir det en del av kulturen, om det så er på arbeidsplassen, i vennegjengen eller på skolen.
Fremtidens arbeidsmarked?
I konsulentbransjen er vi vant til å jobbe eksternt. Mye av kommunikasjonen med kollegaer skjer over nett, og har man ikke mulighet til å delta på et møte, er det stort sett uproblematisk å delta over nett. Fra et sosialt og trivselsperspektiv er det likevel ikke noe tvil om at et fysisk møte gir mye ekstra. En erfaring fra koronatiden er, at skal man først være med via video, er det bedre når alle er med på video. For det gjør noe med måten man snakker og gjennomfører et møte på.
En rask og uhøytidelig undersøkelse etter en uke med nasjonalt hjemmekontor, viser at folk stadig forbedrer måten de gjennomfører for eksempel videomøter på. Ved å prøve og feile, finner man stadig mer effektive måter for samhandling. Det er det som er noe av det mest spennende ved å kjøre et såpass langvarig eksperiment som denne krisen har gitt oss. Vi kan ikke gi opp digital samhandling fordi lyden var dårlig første dag.
Norge tar ofte etter amerikanske trender, og her finner vi også de som kanskje har dratt «remote working» og digital samhandling aller lengst. Noen amerikanske teknologiselskaper har, i søken etter de beste hodene, gått bort i fra faste arbeidssteder, og ansatt folk – uten krav til fysisk tilstedeværelse. Rett og slett fordi man kan ansette flere flinke folk, med en gitt kompetanse, om man kan søke i hele verden, enn å begrense seg til de som er innenfor et gitt geografisk område. Også blir arbeidsmetoder og prosesser lagt opp rundt det med digital samhandling.
Dette er ekstremvarianten. Og jeg vil tro at for de fleste av oss, er det lite fristende å omgjøre hjemmekontoret til en permanent løsning når hverdagen har gått over til normalen.
Men en heldigitalisering av Norge over natten, har vist oss noe av mulighetsrommet.
Vil vi lettere ta på oss samarbeidsoppgaver på tvers av kontorer i ulike byer? Måter vi utnytter hjemmekontor på? Vil vi effektivisere informasjonsflyt og allmøter med å tilgjengeliggjøre det digitalt? Blir streaming en naturlig del av kurs og større møter?
Jeg gleder meg veldig til en fredagspils – ansikt til ansikt – på en faktisk bar. Til klemming, til skikkelige venninnekvelder. Men når tidsklemma kommer og tar oss, skal du ikke se bort ifra at jeg fortsetter med noen online treninger fra Sats. Eller inviterer på et glass rødvin over nett, også i fremtiden.
Marianne Wiik Øberg – konsulentsjef i Alv
