Derfor må norske virksomheter bry seg om isbreer i Arktis

En rekke forskere slår fast at 1,5-gradersmålet er utenfor rekkevidde, og at vi nå må sette alle kluter til for å begrense den globale oppvarmingen til to grader. 

Men hvorfor det egentlig? 

Fordi vi i naturen har noe vi kaller vippepunkter. Dette er kritiske punkter i det globale klimasystemet der en relativt liten endring kan utløse store og ofte irreversible konsekvenser for jordens klima. Når slike vippepunkter krysses, kan systemet tippe fra en stabil tilstand til en annen, med potensielt alvorlige og langvarige konsekvenser for miljøet og mennesker.

Store konsekvenser

12 av de 16 viktigste vippepunktene har geografisk lokasjon i nordlige eller arktiske strøk. Satt på spissen kan det bety at om Nordpolen smelter, får det ikke bare konsekvenser for bryggen i Bergen, men også havna i Kapp Verde. Derfor bør hele det internasjonale samfunnet bry seg om disse iskalde vippepunktene. Faktisk er permafrost, iskapper og isbreer noen av de mest avgjørende vippepunktene vi har. 

Dommedagsbreen 

Nylig kunne vi lese en artikkel i D2 om Dommedagsbreen, eller Thwaitesbreen som den egentlig heter. En gigantisk isbre i Vest-Antarktisk på størrelse med Florida som en liten gjeng nå setter alt de har inn for å redde med en gigantisk undersjøisk gardin. 

Ideen er like genial som den er gal: Gardinen skal hindre varmt sjøvann fra å skylle under breen slik at den smelter og kollapser. Slike tiltak kalles ofte "klimafiksing" eller "geo-engineering". For kollapser Thwaitesbreen alene står vi potensielt ovenfor en global havnivåstigning opp mot en meter på lang sikt, og 60 meter på kort sikt. Det er ikke dårlig nytt bare for mindre og større øystater, men også kystnære byer som New York, Bergen og Oslo. 

Hva har dette å si for norske virksomheter? 

Vi har ikke råd til å la være å bry oss, for konsekvensene er så enorme. For oss i teknologibransjen handler det om å ta ansvar for det fotavtrykket våre maskiner har, og hvordan vi kan hjelpe andre virksomheter bruke teknologien til å kutte utslipp.

De siste årene har også stadig flere norske virksomheter lyktes med å sette seg såkalte vitenskapsbaserte mål i bærekraftsarbeidet sitt. Dette er altså mål og ambisjoner for utslippsreduksjon som er i tråd med målene i Parisavtalen, som er basert på den opprinnelige ambisjonen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Dette er et enormt viktig bidrag for å unngå at vippepunktene tipper feil vei. 

Jeg skal være den første til å innrømme at isbreer ikke er det første jeg tenker på som viktig og relevant i bærekraftsarbeidet for oss i it-bransjen. Men nettopp derfor denne påminnelsen – hvis jorda blir pasient, blir vi alle pasienter, som samfunnsmedisiner, Per Fuggeli, sa en gang. 

Vi er alle, både som virksomheter og som individuelle forbrukere nødt til å justere kurs og endre adferd. Som virksomheter har vi mulighet til å være med på å redusere og unngå betydelige mengder utslipp og jeg håper denne påminnelsen kan motivere enda flere virksomheter til å jobbe enda mer aggressivt med utslippskutt.

I tillegg vil jeg også slå et slag for den nye lovgivningen som sier at offentlige anskaffelser skal vektes med minimum 30 prosent miljø. Den nye formuleringen er både elsket og hatet, men la oss være enige om at intensjonen og fokuset på å ta miljøhensyn er en absolutt nødvendighet.

Gale ideer må også utforskes 

Jeg har tre barn under fire år. Disse skal vokse opp på en klode som er både varmere, villere og våtere enn den jeg selv har vokst opp i. Personlig føler jeg at vi skylder denne generasjonen å legge ned en alvorlig innsats for å bremse utviklingen. Og om en undersjøisk gardin som snur varme havstrømmer er løsningen – ja, så er jeg med på det. 

Gale ideer fortjener også å utforskes. På tross av dette dystre bakteppet, liker og tror jeg på Kjell Aukrust sin beskrivelse av filosofien til en av sine mest fremtredende karakterer: "For´n Solan er det vanskelige en bagatell, og det umulige en utfordring". Jeg tror vi kan, hvis vi vil. 

Jeg vil. Vil du?