De beste lederne trener i hverdagen

Men midt i stresset får du en invitasjon som ber deg som leder sette av tid til å øve på hvordan beredskapsplanene dine fungerer når et cyberangrep skjer. Den første tanken som slår deg er, nei, ikke mer greier nå. «Dette har jeg virkelig ikke tid til nå». Men hold an litt, dette er aktiviteten du bør være nysgjerrig på.

Sikkerhet skapes i hverdagen

De fleste ledere bruker mesteparten av tiden sin på å holde virksomheten i gang. De trener på finansielle scenarier, strategiske valg, salg og prestasjon. Men hvor mange ledergrupper trener på å ta beslutninger når de mangler informasjon, tiden renner ut og pulsen begynner å stige? En av tre øver ikke på beredskapsplanene sine, ifølge tall fra CIO Analytics 2026. En tredjedel svarer også at svak sikkerhetskultur er en av de største utfordringene i sikkerhetsarbeidet.

Smarte ledere forstår at sikkerhet skapes i hverdagen, ikke i beredskapsdokumentet. Tekniske investeringer gir ikke full effekt uten felles atferd, opplæring og engasjement.

Brann øver vi på, cyber lar vi ligge

Det kan se ut som vi behandler digitale og fysiske trusler forskjellig. Brann, førstehjelp og evakuering oppleves mer «ekte». Å sette av to timer til digital beredskap sitter kanskje langt inne. Men det er her forskjellen mellom virksomheter som reagerer når krisen kommer, og virksomheter som er forberedt før den kommer til syne. Likevel er det fortsatt ledere som forventer at organisasjonen skal håndtere en cyberkrise uten å ha øvd.

Da jeg var ung, heiet jeg på at jo mer utstyr en idrettsutøver hadde, jo bedre ville resultatene bli. Etter hvert skjønte jeg at de beste idrettsutøverne som regel brukte mindre tid på utstyr og mer tid på å trene riktig, forstå seg selv og hvilke utfordringer som kan komme.

Det samme gjelder cybersikkerhet. De fleste virksomheter kjøper teknologi, nye sikkerhetsløsninger og overvåkningsverktøy. Men de største hendelsene skjer sjelden fordi teknologien mangler. Erfaringene fra vårt IRT-team (Ateas Incident Response) viser at mange hendelser forverres på grunn av manglende kjennskap til roller og øvelse, som igjen fører til forsinkelser og dårlige beslutninger under press.

Når alarmen går

Når et cyberangrep skjer; hvem tar initiativ? Hvem tenker på de viktige detaljene? Hvem er mer opptatt av å ha rett selv enn av å finne en felles løsning? Hvem klarer å samle laget når alle peker i hver sin retning?

Det viktigste er å holde hodet kaldt under press. For når alarmen går, finnes det ingen fasit. Ingen henter frem notatene fra fjorårets strategisamling, blar opp side 37 i beredskapsplanen og sier: «Vent litt, folkens, jeg tror jeg har funnet svaret.» Da er det sikkerhetskultur som gjelder. I tillegg til god kommunikasjon, tillit, prioritering og evne til å ta beslutninger med ufullstendig informasjon.

Kjenne på stresset

Å stressteste ledelsen på en spesialtilpasset arena er langt mer enn en morsom aktivitet med gåter og hengelåser. Det mest virkelighetsnære er situasjoner der deltagerne må samarbeide for å stoppe en ondsinnet hacker. I kampens hete vil et godt arrangert scenario oppleves som farlig nær virkeligheten, men uten de alvorlige konsekvensene som negative avisforsider, kunder som forsvinner, tap av data eller millioner som renner ut av kontoen.

Under kontrollerte former bør du få lov til å lede, prøve, feile og diskutere. Men ikke tro at du ikke vil kjenne på stress, for det vil du. Men det kanskje viktigste du tar med deg, er at du har fått kjenne på hvordan det er å ha oppdaget svakhetene før en angriper gjør det.

Bare en av fire virksomheter øver jevnlig på beredskapen. Resten stoler på en plan de sjelden eller aldri har testet under press. Jeg håper oppriktig at du finner tid for deg og ledergruppen din til å trene sammen. Det alle trenger er å lære mer om hvordan du selv og teamet rundt deg fungerer når ting ikke går etter planen.

For tro meg, den dagen den virkelige krisen kommer, er det den som har øvd som vinner. Dokumenter hjelper deg ikke når alarmen går.