PROBLEMET MED ENDRING: It-tjenesteleveranser er også preget av hyppig endring og utvikling, noe som kan medføre at tjenestebehovet endrer seg over tid. Statens Standardavtaler har ikke tidligere hatt en innebygget fleksibilitet for dette utover de generelle endringsreglene. (Foto: Wiersholm)
PROBLEMET MED ENDRING: It-tjenesteleveranser er også preget av hyppig endring og utvikling, noe som kan medføre at tjenestebehovet endrer seg over tid. Statens Standardavtaler har ikke tidligere hatt en innebygget fleksibilitet for dette utover de generelle endringsreglene. (Foto: Wiersholm)

Lagt til rette for betydelig kompleksitet

KOMMENTAR: Statens nye standard for skyavtaler er et godt utgangspunkt for kyndige brukere.

Publisert Sist oppdatert

Statens nye standardavtale for tilrettelegging, innføring og forvaltning av skytjenester, SSA-Sky, er her. Ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som lanserte avtalen, har formålet vært å lage en standard som gir mer fleksibilitet, og som kan dekke sammensatte leveransemodeller av ulik kompleksitet. Vil den fungere slik i praksis?

Kompleksiteten i leveransemodellene for it-tjenester er ofte betydelig, med ulike aktører som står for ulike ledd i tjenesteleveransen, som infrastruktur, leveranse av programvare, tilpasninger, vedlikehold og rådgivning. For å lette administrasjon og unngå "pekeleken" mellom flere ulike leverandører, ønsker kunden, naturlig nok, ofte å begrense antall avtaleparter man må forholde seg til. I tilfeller hvor leverandørens ytelser baserer seg på tredjepartsytelser, vil det fra leverandørens side være et ønske om ikke å påta seg et større ansvar overfor kunden enn det som kan rettes mot slike tredjeparter. Dette har lenge vært en utfordring under Statens Standardavtaler, da disse vanskeliggjør back-to-back-regulering av leverandørens ansvar overfor kunden og tredjepartsleverandørers ansvar overfor leverandøren. 

It-tjenesteleveranser er også preget av hyppig endring og utvikling, noe som kan medføre at tjenestebehovet endrer seg over tid. Statens Standardavtaler har ikke hatt en innebygget fleksibilitet for dette utover de generelle endringsreglene.

Bakgrunnen for SSA-Sky er etterspørselen etter en standardavtale som er tilpasset kompleksiteten i moderne it-tjenesteleveranser og behovet for å ta høyde for dynamikk i leveranseforholdet. I motsetning til hva navnet tilsier, er den imidlertid ikke en avtale for skytjenester som sådan, men snarere en avtale om tjenester basert på skytjenester.

Når er den egnet?

SSA-Sky er tilpasset situasjoner hvor avtalen inngås mellom en kunde og én leverandør, men hvor leverandørens ytelse er å tilføre merverdi til og/eller bistå kunden med tjenester tilknyttet en eller flere standardtjenester. Slike tjenester kan for eksempel omfatte etablering og konfigurering, integrasjoner, opplæring og rådgivning, oppfølging mot skytjenesteleverandøren og avslutning av standardtjenesten.

SSA-Sky tar sikte på å være en fleksibel avtalemodell. Den kan altså anvendes både der de underliggende standardtjenestene er anskaffet direkte av kunden, og der disse tilbys gjennom leverandøren. SSA-Sky tar også høyde for at tjenestene kan omfatte noen tradisjonelle driftsytelser, enten i en overgangsperiode eller som et supplement til skytjenestene.

Hva er nytt i SSA-Sky?

Mens øvrige Statens Standardavtaler åpner for muligheten for at tjenesten kan være basert på standardtjenester med egne standardvilkår, ligger dette som en forutsetning i SSA-Sky.

Forholdet til vilkårene for standardtjenester som inngår i leveransen, er en vesentlig endring i SSA-Sky sammenlignet med øvrige Statens Standardavtaler (som SSA-D, SSA-V og SSA-L). Disse har alle som utgangspunkt at SSA-ens krav også gjelder for de underliggende tredjepartsytelsene, med mindre leverandøren konkret har beskrevet avvikene i avtalen. SSA-Sky fastslår derimot at standardtjenesteleverandørens vilkår er bindende for kunden. Dette gjelder uavhengig av om det er kunden eller leverandøren som har inngått avtalen med standardtjenesteleverandøren.

Leverandørens ansvar for standardtjenestene er begrenset til det som eksplisitt fremgår av SSA-Sky med bilag. Alle andre krav relatert til skytjenestene må rettes mot skytjenesteleverandøren. Denne oppfølgingen kan imidlertid være en del av leverandørens ytelser under SSA-Sky. Dette innebærer at leverandøren slipper å gjennomføre den krevende ytelsen det er å kartlegge standardvilkår fra for eksempel Microsoft opp mot SSA-Skys krav. Til gjengjeld må kunden i større grad ta ansvar for selv å sette seg inn i og forstå de aktuelle standardvilkårene. SSA-Sky beholder imidlertid et visst ansvar for leverandøren til å lese og forstå standardvilkårene på kundens vegne, ved at leverandøren må varsle kunden om vilkår knyttet til kundens bruk av standardtjenester tilbudt eller anbefalt av leverandøren som kunden bør være "særlig oppmerksom på".

Tre faser

Leveranseperioden i SSA-Sky deles inn i tre faser: etablering, forvaltning og avslutning. Fasene er ikke nødvendigvis sekvensielle for hele leveransen som sådan. Tanken er at nye standardtjenester skal kunne tas i bruk, eller at eksisterende standardtjenester kan avsluttes, underveis i avtaleperioden. De ulike fasene for ulike standardtjenester kan således løpe i parallell.

Etableringsfasen er mer utfyllende beskrevet i SSA-Sky enn f.eks. i SSA-L, noe som vil gjøre førstnevnte bedre egnet til å også dekke et etableringsprosjekt uten at dette må reguleres i en tilleggsavtale.

I likhet med situasjonen der det er inngått en SSA-D, gis kunden rett til å kreve endringer i leverandørens ytelser. Begrensningen om at leverandøren ikke kan pålegges å akseptere endringer som utgjør mer enn 15 prosent av opprinnelig kontraktspris pr. år, er imidlertid ikke videreført. Kunder som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må naturligvis fortsatt forholde seg til endringsbegrensningene som følger av dette regelverket, men avtalen i seg selv kan altså gi mer fleksibilitet for kunden enn det som følger av SSA-D (SSA-V og SSA-L inneholder ikke grensen på 15 prosent, men heller ingen plikt for leverandøren til å etterkomme endringsønsker). Kundens endringskrav må imidlertid være innenfor rammene av tjenestebeskrivelsene i avtalen og innenfor hva partene med rimelig grunn kunne forvente ved avtaleinngåelsen.

SSA-Sky har også tatt høyde for at skytjenester ofte er priset i en annen valuta enn NOK, ved at avtalen eksplisitt angir at standardtjenestene kan prises i Euro eller USD. Avtalen legger videre opp til at kunden må ta deler av valutarisikoen i tilfeller hvor leverandøren kjøper tjenester i annen valuta, men fakturerer kunden i NOK. Prisene kan nemlig endres dersom kursverdien endres med mer enn 5 prosent. Dette er nytt sammenlignet med de andre av Statens Standardavtaler.

Plasseringen av risiko

I likhet med tjenestene den søker å regulere, er også SSA-Sky en kompleks og omfattende avtale. Med en hovedavtale (eks. bilag) på hele 46 sider kan den neppe sies å være lett tilgjengelig for den som skal begi seg ut på anskaffelser eller leveranser basert på den. For de som allerede er vant med Statens Standardavtaler, vil imidlertid både oppbygging og mange av de generelle bestemmelsene være gjenkjennelige. Avtalen er et godt steg på veien mot å muliggjøre anskaffelse av standardtjenester fra for eksempel SAP, Microsoft og AWS, med mer eller mindre ufravikelige standardvilkår, uten at leverandøren må ta risikoen for å identifisere alle avvik mellom SSA-en og standardvilkårene.

Løsningen avtaleforfatterne har valgt for risikoen for standardvilkårene, med leverandørens varslingsplikt som nevnt over, er allikevel en hybridløsning som det spørs om noen av partene vil være helt fornøyd med.

Fra kundesiden er det et vanlig argument for at standardvilkårene er leverandørens risiko at disse er komplekse og at kombinasjonen av ulike sett med vilkår kan gjøre det krevende å få overblikk over totaliteten. Når man velger å engasjere en leverandør i en systemintegratorrolle, er nettopp håndteringen av, og risikoen for, avtalene med de ulike leverandører av standardtjenester en del av det leverandøren får betalt for. Dette er vanlig praksis for underleverandører, og noen vil hevde at det ikke er noen grunn til å behandle standardtjenester annerledes. Gjennom SSA-Sky legges imidlertid risikoen for standardvilkårene langt på vei på kunden.

Fra leverandørsiden vil plikten til å varsle om vilkår kunden må være særlig oppmerksom på, nok være en kilde til frustrasjon. Det vil være krevende å avgjøre hvor terskelen for varslingsplikten ligger. Avtalen gir heller ikke noe svar på hva konsekvensene av eventuelt mislighold av varslingsplikten er, utover generelle misligholdsbestemmelser. Denne varslingsplikten vil nok kunne være en kime til konflikt mellom leverandøren og kunden.

Det ligger imidlertid i en standardavtales natur at ingen av partene vil være 100 prosent fornøyd. Det er en forutsetning for å oppnå balanse. Kanskje er denne hybridløsningen nettopp det som må til for å ansvarliggjøre begge parter for innholdet i leverandørers standardvilkår.

Theresa Schumacher Walberg, advokat og spesialist på teknologi og it-kontrakter i Wiersholm