KOMMENTAR | Skole og utdanning
Barnas personvern på billigsalg
Ville vi godtatt dette på vår egen arbeidsplass? At vi ble overvåket, analysert og styrt av digitale systemer vi ikke forstår – uten å vite hvor informasjonen havner? Det er virkeligheten for mange barn i norsk skole.
Publisert
Sist oppdatert
Tenk om det var deg.
At du hver dag gikk til en jobb du aldri hadde søkt på – til et sted der du knapt fikk styre over din egen hverdag.
Der du ble bedt om å bruke en app eller et system du ikke kjente, og der du pliktoppfyllende gjorde som du fikk beskjed om.
Det du ikke visste, var at sjefen din ikke ante hva han egentlig hadde satt deg til å bruke.
Systemet viste seg raskt å være dårlig. Det flommet over av reklame. Det var frustrerende.
Og mens du forsøkte å jobbe, fulgte systemet med: Hva du klikket på, hva du gjorde. Hva du mestret – og hva du strevde med.
Dette er hverdagen til mange skolebarn.
Tenk om det var deg?
Lite gjennomtenkt
I Norge var vi tidlig ute med å innføre digitale verktøy i skolen. Kanskje litt for tidlig, sett i retrospekt.
Det ble ikke tatt hensyn til hvordan verktøyene påvirket elevenes hverdag, læring eller personvern.
Det er gjerne tilfeldigheter som styrer hvilke digitale læreverk som havner i hvilke klasserom.
Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet kommer med retningslinjer, mens kommune og fylkeskommune – altså skoleeierne – tar beslutning om hvilke systemer som kjøpes inn og brukes på deres respektive skoler.
Når det kommer til valg av digitale læremidler, blir det ofte gjort på bakgrunn av innspill fra enkelte lærere eller lærerteam. I grunnskolen er det også vanlig at digitale læremidler velges ut fra kollektive prosesser initiert av skoleeier og som involverer lærerne på skolen.
Barns personvern er under press
Datatilsynet varslet det allerede i januar. De skulle kjøre tilsyn med skolesektoren i 50 kommuner. Erfaringen var at den raske og omfattende digitaliseringen av skolen hadde gått på bekostning av elevenes personvern.
Nå er tilsynet gjort. Og konklusjonen var vel som man kunne forvente:
– Barns personvern er under press.
Det sa direktør i Datatilsynet, Line Coll, under rapportlanseringen torsdag denne uken.
I rapporten konkluderer Datatilsynet med at mange kommuner overlater beslutninger om digitale verktøy til skolen selv, uten å gjøre nødvendige vurderinger av personvernet.
Ifølge tilsynet er det flere mangler. Det er manglende forståelse for hva som regnes som personopplysninger, og manglende rutiner for å sikre elevenes rettigheter.
Med andre ord: Mangel på kompetanse. Da er det fort gjort at gratistjenester – som gjerne samler inn personopplysninger til kommersielle formål, eller som eksponerer elevene for reklame – blir benyttet.
Ifølge rapporten til Datatilsynet er det flere kommuner som har uttrykt ønske om en sterkere koordinering og en nasjonal støttetjeneste for vurdering av personvernet i digitale læringsverktøy.
Dagens skolebarn er ikke født med ski på beina. De er født med mobilen i fjeset.
Datatilsynet anbefaler derfor en nasjonal samordning og etablering av en sentral tjenestekatalog over godkjente, personvernvennlige verktøy.
Det er på høy tid.
Ta barna på alvor
Dagens skolebarn er ikke født med ski på beina. De er født med mobilen i fjeset.
Skjermen har kommet for å bli, også i skolen. Den kan være en ressurs, men kun om innholdet i den kommer fra seriøse aktører. Aktører som tar barns læring og personvern på alvor. Som har kunnskap om didaktikk, lover og regler. Som vet hva som fenger – uten at det går på bekostning av sikkerhet og personvern.
Kun det beste er godt nok.
Hvis det hadde vært deg, så hadde du ønsket det du også, ikke sant?
