PISK: I mangel på en sterk sentral kraft, kommer Riksrevisor Karl Eirik Schjødt-Pedersen på banen. Han skal svinge pisken over manglende digitalisering en gang i året framover. (Foto: Anders Løvøy)

Endelig svinges det en pisk

LEDER: Sektorer som digitaliserer hver for seg i stedet for å tenke felles løsninger, vil få Riksrevisjonen på nakken fremover. Kanskje frykten for skammekroken kan oppveie for mangelen på sentral kraft i det offentlige digitaliseringsarbeidet.

Publisert Sist oppdatert

På Digitaliseringskonferansen til DigDir var riksrevisor Karl Eirik Schjødt-Pedersen krystallklar på to ting: Digitalisering er avgjørende for at de offentlige skal klare å løse oppgavene framover. Fellesfunksjoner er avgjørende for digitaliseringen.

Siden Riksrevisjonen ser det som sin hovedoppgave å etterse at landets ressurser brukes best mulig, vil de derfor arrangere en årlig konferanse der økt produktivitet skal være tema. I en eller annen form må sektorer, offentlige institusjoner og etater redegjøre for sitt digitaliseringsarbeid på en produktivitetskonferanse en gang i året.

Vi får håpe det blir lite fristende å komme dit med en sektorbasert løsning på et problem som burde vært løst med en fellesløsning. Norge styres etter sektorprinsippet, så når det er behov for en løsning på et problem, er veien kort til at sektorene lager noe hver for seg. Det blir de målt på.

Det er ingen myndighet som krever at det utvikles noe felles, og det gir ingen konsekvenser å sløse penger på å utvikle dobbelt.

På mange måter har den nye lederen for Digdir, Frode Danielsen, helt rett når han sier at penger vi trenger for å utvikle fellesløsninger allerede er der. Forutsatt at midlene sektorene bruker på punkt-løsninger hver for seg flyttes til fellesprosjekt.

Dette ba han konkret om fra talerstolen. Som i bunn og grunn er det eneste han kan gjøre. For Digdir har ikke har mandat til å pålegge sektorene dette. Han kan bare gå en runde med hatten, og se hvor mye som faller nedi. DigDir har mandat til å samordne. Ikke pålegge.

I Norge kunne vi selvsagt hatt en sterk digitaliseringsminister sentralt. En som stilte tydelige krav og kom med pålegg. En sentral kraft, med et brennende engasjement for å skape framtidens digitale samfunn.

Men det har vi ikke. Kanskje er det talende at KDD (Kommunal- og distriktsdepartementet) har byttet ut ordet digitalisering med distrikt i sin tittel. Rundt kaffebordene på en møteplass som Digitaliseringskonferansen skal man lete lenge etter noen som er imponert over den sittende regjerings engasjement på digitaliseringsfeltet.

Vi må slutte å tro at Norge er, og kommer til å være, best i klassen når det handler om digitaliserte samfunn. Ja, vi har suksesser som for eksempel selvangivelsen, og vi har en god start når det kommer til elektronisk ID. Men hvis vi ikke får fart på å utvikle løsninger på tvers av sektorene, sløser vi med penger og sakker akterut. I tillegg til midler, er det også knapphet på kompetanse. Derfor må vi bruke begge deler optimalt framover.

Fra utsiden er det litt vanskelig å se hvor den samlende kraften og autoriteten skal komme fra akkurat nå. Men vi har da fått noe. Riksrevisjonen har kommet på banen.

Så nå gleder vi oss allerede til den første produktivitetskonferansen, som skal gå av stabelen i Oslo 21. november. Dit skal visstnok statsministeren komme. Vi kommer også.