VÆRSKILLE: Selv om mye tyder på godvær for norsk it-bransje neste år, truer noen svært mørke skyer. (Foto: Istock)

Hvor solid er norsk it-bransje?

LEDER: Vi kan stå foran en perfekt storm neste år.

Da kom nok et rentehopp. Det kommer på toppen av en økonomisk bakrus fra pandemien, en krig i Europa, energikrise og generell prisgalopp. Totalt sett betyr dette en massiv inndragelse av kjøpekraft. Vi vet ikke hvordan det vil påvirke it-investeringer. Fasit kommer i 2023 i form av hvor mange prosjekter som avlyses eller settes på vent.

Det er en rar stemning i bransjen om dagen. Fremdeles snakkes det mest om mangel på hoder til prosjekter i både privat og offentlig sektor. Tilsynelatende er full gass det eneste som gjelder. Men i krokene er det stadig flere som holder pusten.

Hvis vi er på vei inn i en resesjon, driver staten medkonjunkturpolitikk i statsbudsjettet. Tiltak som forverrer situasjonen. Senterpartiet gikk til valg på å straffe dyre konsulenter som drikker kaffe latte i storbyene, og heller satse på distriktene. De leverer på løftene.

Mens landbruket fikk ti milliarder, er digitaliseringstakten i offentlig sektor skrudd ned. Datasenterindustrien likestilles ikke med annen kraftkrevende industri, og får økt el-avgift. Mangel på ressurser har ført til lønnspress i it-bransjen, og det tas ikke grep på utdanningssiden for å avhjelpe situasjonen. Derimot innføres økt arbeidsgiveravgift for lønninger over 750.000.

Norsk it-bransje er viktig for samfunnet. Den sysselsetter i størrelsesorden 100.000. It er en viktig del av verktøykassa i møte med alt fra det grønne skiftet til eldrebølgen. Dersom vi skal klare å løse oppgavene vi står overfor, trenger vi mange, mange flere i 2030. Derfor vil antagelig presset på lønninger vedvare, også selv om oppdragsmengden går ned.

Det er ett lyspunkt: energibransjen. Her er det full fart både i det vi skal vekk fra og det vi skal omstilles til. Olje, gass, vind- og vannkraft går så det suser. Spørsmålet er om lyset alene er sterkt nok til å overdøve mørket som ser ut til å komme neste år?

En gang over nyttår får vi svaret. Da vil årets kostnadsgalopp og regjeringens medkonjunkturpolitikk slå ut med full effekt. Da vet vi om det fremdeles er vilje og evne til å investere seg inn i et mer effektivt samfunn, eller om vi er på vei mot å spare oss til fant.