POLITISTAT? Lovforslaget fra regjeringen får det omstridte DLD-forslaget til å blekne, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)
POLITISTAT? Lovforslaget fra regjeringen får det omstridte DLD-forslaget til å blekne, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Ubegrenset mobilmakt til politiet?

Kronikk: - Lovforslaget er sjokkerende nok i seg selv, men like sjokkerende er det at forslaget har fått så lite oppmerksomhet, skriver Hans-Petter Nygård-Hansen.

Publisert Sist oppdatert

I et nytt høringsnotat ønsker justisministeren mulighet til fri og ubegrenset rett til å overvåke og kontrollere mobilnettet.

4. desember publiserte regjeringen et nytt høringsnotat på regjeringen.no som skal åpne for massiv overvåking og som i praksis betyr at politiet skal kunne overvåke og lytte til en samtale når de føler behov for det. Lovforslaget som skal opp til høring 25. januar 2015 gjelder «mobilregulerte soner» og geografiske områder som politiet vil ha full kontroll alt hva de ønsker av radio- og mobiltrafikk som går inn og ut av området – og det UTEN at de har måttet gå veien om domstolen.

I tillegg foreslås det endringer i ekomloven som innebærer at politiet i samråd med Post- og teletilsynet kan beslutte at PT ikke skal varsle ekomtilbyderne om politiets bruk av metodene, og at politiet kan unnlate å varsle PT om etablering av mobilregulerte soner i enkelte helt spesielle situasjoner.

Sagt på en annen måte: Justisminister Anundsen ønsker å gjøre om Norge fra en rettsstat til en politistat. Forslaget får på mange måter det omstridte DLD-forslaget til å blekne hva gjelder blant annet hensynet til personvernet.

«Klubbet» igjennom uten at vi visste noe om det?

Har DU fått med deg det her? Har du lest eller hørt om dette lovforslaget i mediene? Du har ikke det nei, ikke jeg heller. Fikk nesten akkurat vite om det. Hvor da, jo på Facebook. Våknet i dag morges og startet som jeg så ofte har gjort i det siste å gå igjennom nyhetsbildet «siden sist» via Nuzzel-appen som presenterer nyheter som mine venner, kontakter og relasjoner har engasjert seg i fra Facebook og Twitter, og da kom jeg over den nyheten her:

Hinsides forslag

Forslaget er hinsides det meste jeg har lest tidligere, men det som virkelig overrasker meg er at presse og politikere er nærmest fraværende i forhold til å ta opp denne saken.

Dagbladet er – etter hva jeg kan se – den eneste avisen som har viet saken «spalteplass«. Ikke overraskende har Dagbladet tatt kontakt med advokat Jon Wessel Aas som er spesialist på ytringsfrihet, personvern og menneskerettigheter, i tillegg til Torgeir Waterhouse som er direktør for nye medier i Ikt-Norge. Og ikke overraskende stiller begge to seg veldig kritisk til dette lovforslaget.

Begge sitatene under er sakset fra saken i Dagbladet:

- Det er betenkelig å åpne for dette utenfor det straffeprosessuelle sporet, i ren forebyggende virksomhet. Det vil si uten krav om konkret mistanke og uten domstolers godkjenning på forhånd, sier Wessel-Aas.

- Justisministeren bør tenke på at dersom tilliten blant folk synker, så vil det føre til flere tungt krypterte tjenester og at den informasjonen politiet ønsker, blir vanskeligere tilgjengelig, Waterhouse.

I tillegg fordømte Dagbladet lovforslaget på lederplass nyttårsaften.

Munnkurv?

Lovforslaget er sjokkerende nok i seg selv, men like sjokkerende er det at forslaget har fått så lite oppmerksomhet. Har pressen og politikere fått munnkurv, har forslaget gått oss «hus forbi» fordi vi har vært så opptatt av å handle julegaver og spise pinnekjøtt og ribbe i det siste? Eller er det slik å forstå at vi ikke bryr oss, eller forstår hvilke konsekvenser et slikt forslag vil medføre?

Hvor er SV, hvor er menneskerettighetsforkjemperene, hvor er opposisjonen, hvor er Jonas Gahr Støre?

Jeg kan forstå intensjonen om å kunne proaktivt avverge kriminelle handlinger – såkalte «aksjoner» mot forberedelseshandlinger, men hva gjelder dette forslaget stiller jeg meg 100 prosent bak Heidi Mork Lomell, som er leder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitet i Oslo:

- Generelt velger folk trygghet framfor frihet. Det er fordi de tenker at det er andres frihet de ofrer, for å sikre sin egen trygghet. De tror at de selv vil gå fri fra overvåkingen, mens bare andre rammes, sier Lomell til Dagbladet.

Det er ikke ofte jeg ber om deling av egne saker, men dette får være et sjeldent unntak. Her må flere engasjere seg, her må debatten opp og ut i det offentlige før det er for sent.

Hans-Petter Nygård-Hansen er telerådgiver og daglig leder i kommunikasjonsselskapet Kommfrem.