KOMMENTAR | Magne Jørgensen

HOLDER STAND: MOCAS (Mechanization of Contract Administration Services) ble utviklet for å håndtere kontrakter for forsvarsdepartementet i USA og ble lansert i 1958. Det er fremdeles i drift.

IT-systemer som ikke vil dø

Noen IT-systemer når en svært høy alder. Ikke fordi de er veldig brukervennlige, holder høy teknisk kvalitet eller er kostnadseffektive i forvaltning og videreutvikling.

Magne Jørgensen professor ved Simula Met
Publisert Sist oppdatert

Hovedgrunnen er i stedet at man ikke klarer å bli kvitt dem. Til tross for at hundrevis av millioner kroner blir brukt på å erstatte dem så nekter de å forsvinne. Noen ganger klarer man kun å erstatte deler av dem, noe som medfører at både gammelt og nytt IT-system må leve i parallell og man får enda høyere videreutviklings- og forvaltningskostnader enn før.

Magne Jørgensen

Magne Jørgensen er professor ved SimulaMet og forsker blant annet på prosjektledelse og kostnadsestimering av utviklingsprosjekter. Han skriver fast for Computerworld om disse temaene.

LES OGSÅ:

Et eksempel på et IT-system som ser ut til å være særdeles vanskelig å avvikle er MOCAS-systemet (Mechanization of Contract Administration Services) til forsvarsdepartementet i USA. Dette IT-systemet, opprinnelig trolig skrevet i FLOW-MATIC, forløperen til COBOL, håndterer kontrakter og ble lansert i 1958[1]. IT-systemet har altså nådd norsk pensjonsalder på 67 år, noe som trolig gjør det til verdens eldste virksomhetskritiske, nålevende IT-system. 

Selv ikke norske Infotrygd i NAV fra 1978, som kanskje er Norges eldste nålevende, virksomhetskritiske IT-system, er i nærheten av å slå MOCAS på alder. Begge IT-systemene har til felles at det har vært gjort mange mislykkede forsøk på å erstatte dem med nyere IT-løsninger og har etter flere forsøk kun klart å erstatte deler av de gamle løsningene. Infotrygd ble første gang forsøkt erstattet i det beryktede TRESS-90 prosjektet til Rikstrygdeverket som hadde som plan å erstatte Infotrygd innen 1994, og senere i 2010 gjennom det store Moderniseringsprogrammet til NAV. Ingen av dem lyktes. Etter planen skal Infotrygd nå fases ut i 2030, i en alder av 52 år. Tiden vil vise om de klarer det. 

Både MOCAS-systemet og Infotrygd har trolig på mange måter vært utmerkede IT-løsninger, men kostnadene til de mislykkede avviklingsforsøkene, kostnadene til parallell-forvaltning av IT-løsningene som skulle vært avviklet, samt manglede uthenting av effektiviseringsgevinster gjennom bedre IT-løsninger er i milliardklassen for begge.

Store ekstrakostnader

Meg bekjent er det ingen som har regnet på hvor mye helt eller delvis feilede avviklinger av IT-løsninger koster samfunnet og bedrifter. Bare i norsk offentlig sektor kan det fort være snakk om hundrevis av millioner per år. 

Kostnadsoverskridelser til IT-prosjekter får mye oppmerksomhet, selv om disse stort sett kun forteller oss at lønnsomheten til investeringen ble lavere enn det vi trodde og ikke er tapte penger. Helt og delvis feilede systemavviklinger, som gjør at IT-systemer må forvaltes i parallell eller mye lenger enn det som er lønnsomt, får på den annen side relativt lite oppmerksomhet, selv om disse påfører samfunnet store ekstrakostnader. Mer kunnskap om vellykket avvikling av IT-løsninger kan derfor være svært verdifull, og vi har derfor nylig startet å forske på dette temaet ved SimulaMet.

I den spede starten på denne forskingen så sendte vi en spørreundersøkelse til 116 deltagere fra norsk privat og offentlig sektor. Undersøkelsen ga blant annet at over halvparten (54 prosent) av de sist avsluttede IT-utviklingsprosjektene til respondentene ikke hadde som mål å utvikle nye tjenester eller produkter, men i stedet var «moderniseringsprosjekter» der formålet var å erstatte eller forbedre eksisterende IT-løsninger[2]. 

Viktige problemer med de gamle IT-løsningene ble, i prioritert rekkefølge, angitt å være at: 

  1. Nye brukerbehov og ønsker ikke lot seg løse på en god måte (70 prosent) 
  2. «End-of life» eller utdatert teknologi (67 prosent)
  3. Behov for samordning, effektivisering, automatisering av prosesser lot seg ikke løse på en god måte (62 prosent)
  4. Kostnadskrevende «teknisk gjeld» (60 prosent)
  5. Dårlig kvalitet, sikkerhet eller ytelse (52 prosent)
  6. Dårlig brukervennlighet (48 prosent)
  7. Nye regler, prosesser, standarder vanskelig å støtte (38 prsoent)

I gjennomsnitt ble tre av disse problemene nevnt som årsaker til at et IT-system måtte erstattes. En analyse av hva som hang sammen med hvor godt IT-prosjektene lykkes, viste at alle faktorene nevnt ovenfor hadde en negativ påvirkning på hvor vellykkede prosjektene var. Den sterkeste negative påvirkningen på utfallet i moderniseringsprosjektene var fra teknisk gjeld.

Hovedproblemet

Dette funnet passer godt med at teknisk gjeld er oppgitt til å være et av hovedproblemene med å få avviklet både MOCAS[3] og eldre IT-løsninger i Nav[4], slik som Infotrygd. Teknisk gjeld gjør det blant annet vanskelig å forstå eksisterende programvare på et nivå som trengs for å kunne utvikle tilsvarende eller forbedret funksjonalitet i ny IT-løsning. Teknisk gjeld er ofte koblet til en uoversiktlig og tett kobling av kode og data, mengder av spesialtilpasninger, samt ustrukturerte integrasjoner med andre IT-løsninger. Alt dette kompliserer avskaffing av IT-løsninger. I tillegg til teknisk gjeld, og andre tekniske årsaker, så viser flere undersøkelser at det kan være både kompetanserelaterte, organisatoriske, økonomiske, kulturelle og juridiske grunner til at mange IT-systemer ikke lar seg avvikle.

Teknisk gjeld er ofte koblet til en uoversiktlig og tett kobling av kode og data, mengder av spesialtilpasninger, samt ustrukturerte integrasjoner med andre IT-løsninger.

Viktigheten av det å tenke «sunn alderdom» og «avviklingsbarhet» til IT-løsninger både under utvikling og gjennom hele livsløpet er langt fra nytt. Professor Dave L. Parnas skrev allerede i 1994: 

«Programs, like people, get old. We can’t prevent aging, but we can understand its causes, take steps to limit its effects, temporarily reverse some of the damage it has caused, and prepare for the day when the software is no longer viable. A sign that the software engineering profession has matured will be that we lose our preoccupation with the first release and focus on the long-term health of our products. Researchers and practitioners must change their perception of the problems of software development. Only then will software engineering deserve to be called "engineering.»[5]

 Kilder: 

[1] https://www.technologyreview.com/2015/08/06/166822/what-is-the-oldest-computer-program-still-in-use/. En sjekk av dokumenter hos forsvarsdepartementet (DoD) i USA viser at MOCAS senest i april 2024 ble brukt for de mest kompliserte kontraktsformene - mens de enklere kunne bruke andre IT-løsninger – og at det er satt av «livsforlengende tiltak» minst fram til og med 2025.

[2] Jørgensen, M. A Survey of Selected Characteristics and Contexts of the Analysis and Planning Phase of Software Development Projects and Their Connections to Project Success. Under vurdering for publikasjon. Available at SSRN 5135380. Kan lastes ned fra papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=5135380

[3] Parry, R. (2023). Evolving the Software Business of the Acquisition Workforce (Doctoral dissertation, Acquisition Research Program). Lastet ned fra: apps.dtic.mil/sti/trecms/pdf/AD1213593.pdf

[4] Ekstern kvalitetssikring KS1 av KVU Modernisering av utbetalingsområdet i Nav. (2024). www.ntnu.no/documents/1261860271/1261975586/KS1%2Bav%2BKVU%2BModernisering%2Bav%2Butbetalingsomr%C3%A5det%2Bi%2BNav%2B-%2Bendelig%2Brapport.pdf/f0f9bd2c-ef2a-4efc-7ceb-23a8f488f21c?t=1739271147499&utm_source=chatgpt.com

[5] Parnas, D. L. (1994, May). Software aging. In Proceedings of 16th International Conference on Software Engineering (pp. 279-287). IEEE.

teknisk gjeld magne jørgensen debatt computerworld