Norske data på norsk jord! Eller….?
LEDER: Vanskelig å finne trygg havn for sensitive data.
Hvor kan vi lagre sensitive norske data, og hvor kan vi produsere sensitive it-tjenester? Lagres de egentlig tryggest på norsk jord, eller er det bedre å ha en mulighet til å sende dem i eksil i en krisesituasjon? Både Russlands raseringer og vestens sanksjoner reiser svært ubehagelige spørsmål som de færreste ville tenkt på å reise for et år siden. Det er tydelig at jussen blir skjøvet til side når raketter og stridsvogner kommer på scenen.
Det første ubehagelige spørsmålet er verdien av å ha dataene på nasjonens jord i en krigssituasjon. Den verdien er lav hvis datasenteret lider samme skjebne som kjernekraftverkene i Ukraina – at det er i fiendens kontroll. For ikke å snakke om hvis datasenteret legges i grus. Da er det kanskje bedre om man kan sende dataene i eksil til utlandet.
Det er relativt sett en enkelt operasjon å flytte data fra ett sted til et annet forutsatt at infrastrukturen og plattformen er lik på begge steder.
Det er relativt sett en enkelt operasjon å flytte data fra ett sted til et annet forutsatt at infrastrukturen og plattformen er lik på begge steder. Det er en helt annen operasjon å enten etablere infrastruktur og systemplattform på nytt eller migrere dataene til en annen plattform.
Dersom dataene ligger lagret i en internasjonal infrastruktur er flyttingen enkel. I så fall sikres nasjonal råderett med juss, kryptering, tilgangskontroll og rutiner. Beskyttelse på andre nivåer som styre hva driftsleverandøren har mulighet og lov til å se, begrensing og klarering av driftspersonale med mer.
Her reiser sanksjonene over Russland nye problemstillinger. Det er nemlig ikke bare slutt på nysalg og nedstenging av kontorer. Oracle, som ledes av rumenske Safra Catz, har strammet til ytterligere, og stanset tilgang til sin sky fullstendig for russiske og hviterussiske entiteter. I tillegg har de stanset tilgangen til sikkerhetsoppdateringer til kunder som kjører på egne servere. Mer eller mindre over natta satt Oracle en strek over sine leveringsforpliktelser til russiske og hviterussiske kunder, og stengte dem ute fra data og tjenester. Noen tastetrykk med samme sprengkraft som en ødeleggende rakett mot datasenteret ville hatt.
Det er vanskelig å forestille seg at den stengte skyen rammer de berørte svært hardt. Det er bra i dagens konflikt. Og i utgangspunktet er det lite som tyder på at norske kunder skulle bli truet av tilsvarende sanksjoner. Like fullt viser det at jussen ikke står så sterkt i krigstider.
Det er vanskelig å forestille seg at den stengte skyen rammer de berørte svært hardt.
Sanksjonene reiser det andre ubehagelige spørsmålet: hvem kan vi egentlig stole på? Man skulle tro at EU og NATO var trygge havner, men Storbritannia trakk seg ut av EU. Donald Trump, som antagelig stiller til valg i 2024, truet med å trekke USA ut av NATO, og har strengt tatt vist større respekt for autoritære ledere enn europeiske demokratier. Han har også gjort det klinkende klart at amerikanske interesser trumfer internasjonal enighet.
Skyen og moderne it ser ingen landegrenser. Den store utfordringen for våre sensitive data, er at vår tids verdensledere åpenbart er alt for opptatt av dem.
