SPERRE: Digitalisering må ikke føre med seg sperrer for folk med nedsatt funksjonsevne, mener artikkelforfatteren. (Foto: KMD)
SPERRE: Digitalisering må ikke føre med seg sperrer for folk med nedsatt funksjonsevne, mener artikkelforfatteren. (Foto: KMD)

Vi må fjerne de digitale barrierene

Digitalisering gjør hverdagen enklere for mange av oss, men ikke for alle. Både offentlige og private virksomheter må ta ansvar for at tjenester på nett, apper og automater kan brukes av alle, uavhengig av alder, kompetansenivå og funksjonsevne.

Publisert

For en hørselhemmet som ikke får med seg innholdet i en informasjonsfilm fordi den ikke er tekstet, vil budskapet være bortkastet. Det får store konsekvenser for en blind student som ikke får lest opp teksten på eksamen fordi nettsiden ikke er kodet riktig til å fungere med hjelpemiddelteknologi.

Når vi vet at en person med funksjonsnedsetting har 4,5 ganger større sjanse for å komme i arbeid etter gjennomført høyere utdanning, forstår alle at universelt utformede løsninger i utdanningssektoren er viktig.

Digitale hindere er alvorlig

Vi er en digital befolkning som gjerne går på nettet for å kontakte familie og venner, offentlige og private virksomheter, handle og delta på kultur- og fritidsaktiviteter. Ni av ti av oss mellom 16 og 79 år er på nettet flere ganger om dagen.

Studenter og elever tar eksamen digitalt. Betaling av regninger og bestilling av legetime skjer på skjerm. Levering av skattemeldingen, søknad om støtte fra NAV, søknad om studielån osv. skjer digitalt. De digitale løsningene er slik blitt en bærende del av hverdagen. Konsekvensen av å bli utestengt fra den digitale arena er større enn noensinne.

Gjelder mange

Over 630 000 nordmenn har en funksjonsnedsetting, og 70 prosent av dem opplever problemer når de skal bruke digitale tjenester, framgår det på statistikksidene til Tilsynet for universell utforming (Uutilsynet). Disse tallene viser at digitalt utenforskap ikke er noe som rammer de få.

Mange eldre får utfordringer på grunn av mangelfull digital kompetanse. Når digitale løsninger i tillegg ikke er universelt utformet, skaper det digitale barrierer for mange. For at alle kan få en enklere og likeverdig digital hverdag må vi derfor ha på plass tilbud om grunnleggende digital kompetanse og brukervennlige, universelt utformede digitale løsninger.

Gevinsten med dette er som et kinderegg: Det gir den enkelte selvstendighet i hverdagen, det gjør at de som leverer tjenestene kan nå fram til langt flere, og det betyr at vi får et samfunn der alle kan delta.

Regjeringen har tatt grep

Digitale løsninger i utdanningssektoren har vært prioritert av Uutilsynet i Digitaliseringsdirektoratet. Senest i 2021 ble det gjennomført tilsyn av tjenester fra Lånekassen, BI, Universitetet i Oslo, UNIT og Tønsberg kommunes bruk av appen «Min Skole» som også 230 andre kommuner bruker. Det ble avdekket brudd i regelverket og pålagt retting av feil. To av virksomhetene fikk varsel om bøter. Alle regelverksbrudd ble rettet opp før årsskiftet. Tilsynet er også blitt styrket med midler til å gjennomføre digital overvåking av offentlige nettsider med tanke på universell utforming.

Regjeringen styrker også tilbudet til de som trenger opplæring i å bruke digitale verktøy ved å øke tilskuddet til kommunene med seks millioner kroner til åtte millioner kroner i 2022. I tillegg mottar Seniornett Norge 3,5 millioner kroner årlig i tilskudd til kursing av eldre i digital kompetanse.

Et felles ansvar

Staten tar et ansvar gjennom regulering og tilsyn, og støtte til lavterskel tilbud til utsatte grupper, i samarbeid med kommunene.

Offentlige og private virksomheter må likevel også bidra i denne dugnaden. Å sikre at alle kan delta på like vilkår både i arbeidslivet og i utdanning, så vel som i alle livets små og store hverdagsoppgaver som vi løser digitalt, er et ansvar som hviler på oss alle.