AVSLØRER: Boken «Gateways: Comparing Digital Communication Systems in Nordic Welfare States» er skrevet av Signe Sophus Lai (t.v) og Sofie Flensburg ved Center for Tracking and Society på Institutt for kommunikasjon ved Københavns universitet. (Foto: Nordicom)
AVSLØRER: Boken «Gateways: Comparing Digital Communication Systems in Nordic Welfare States» er skrevet av Signe Sophus Lai (t.v) og Sofie Flensburg ved Center for Tracking and Society på Institutt for kommunikasjon ved Københavns universitet. (Foto: Nordicom)

Forskere advarer mot tek-gigantenes makt

Hvem er det som kontrollerer den digitale infrastrukturen? I en ny bok avslører danske forskere globale tek-giganters kontroll over digital infrastruktur i de fire største nordiske landene. Norge kommer ikke så verst ut.

Publisert Sist oppdatert

Det er de danske forskerne Signe Sophus Lai og Sofie Flensburg ved Købehavns universitet som har skrevet boken om hvordan den digitale infrastrukturen i Danmark, Finland, Norge og Sverige ser ut og kontrolleres.

Boken viser at tek-gigantene er sterkest til stede i Danmark, mens nasjonale og offentlige institusjoner har beholdt større innflytelse over internett i Norge. Digitaliseringen har imidlertid hatt uopprettelige konsekvenser for velferdsstatenes rolle over hele regionen, inkludert Sverige, skriver forlaget deres Nordicom ved Göteborgs universitet, i en pressemelding.

Boken heter «Gateways: Comparing Digital Communication Systems in Nordic Welfare States».

Samfunnet i kabler

Med spredningen av internett og den omfattende digitaliseringen av de nordiske samfunnene har det vokst frem en ny form for kritisk infrastruktur.

Kabler under bakken og på havbunnen, datasentre, telemaster, nettsteder, mobile apper og ulike tredjepartstjenester transporterer i dag dataene som ligger bak en stadig større del av menneskers hverdag og samfunnets nøkkelaktiviteter.

− Vi ser en gradvis overgang fra nasjonale institusjoner med sterke bånd til velferdsstaten som har hatt kontrollen over de underliggende kommunikasjonssystemene i den analoge tidsalderen, til at nye, kommersielle aktører tar over makten over stadig flere digitale kommunikasjonsmiljøer, sier Signe Sophus Lai, en av forfatterne.

Både hun og medforfatter Sofie Flensburg er forskere ved Center for Tracking and Society på Institutt for kommunikasjon ved Københavns universitet.

Alphabet og Meta

− Ved å grundig undersøke teknologier, markedsaktører og reguleringsformer, som ofte behandles separat både i forskning og lovgivning, har vi sett hvordan tek-gigantene tar over stadig større deler av infrastrukturen og hvordan velferdsstaten blir stadig mer avhengig av dem, sier Sofie Flensburg.

BOK: Gateways: Comparing Digital Communication Systems in Nordic Welfare States» (Foto: Nordicom)
BOK: Gateways: Comparing Digital Communication Systems in Nordic Welfare States» (Foto: Nordicom)

Morselskapene bak både Google og Facebook, altså Alphabet og Meta, dukker ved gjentatte anledninger opp i bokens analyser fordi begge tilbyr både de mest brukte nettstedene og mobile appene, samt at de dominerer markedene for innsamling og salg av brukerdata. De investerer dessuten i digitale infrastrukturer over hele verden, inkludert i Norden. Det skriver forlaget i pressemeldingen.

Danmark og Norge

Selv om de nordiske velferdsstatene opplever å ha like utfordringer med å håndtere de globale selskapenes økende makt over grunnleggende deler av infrastrukturen, finner boken også viktige variasjoner mellom de fire landene.

I Danmark er majoriteten av den digitale infrastrukturen på utenlandske hender, og staten har i begrenset grad klart å utfordre teknikkgigantenes makt.

Norge er derimot et eksempel på et land der nasjonale aktører som for eksempel Schibsted har beholdt en høyere grad av eierskap, og der myndighetene har ført en mer proaktiv politikk, blant annet ved å bøtelegge Google.

Sverige og Finland

Svenske selskaper har generelt sett vært mer konkurransedyktige, ettersom staten tidlig investerte store beløp i utbyggingen av digital infrastruktur.

I Finland kommer geopolitiske interesser til uttrykk gjennom for eksempel russisk og amerikansk eierskap av vesentlige deler av infrastrukturen. Samtidig skiller landet seg ut ved å ha satset mye mer og tidligere på utbygging av mobile infrastrukturer.

− De forskjellene vi har identifisert i våre analyser viser at nasjonale stater fortsatt har en viktig påvirkning på internetts utvikling, sier Signe Sophus Lai.

– Selv om EU naturligvis spiller en viktig rolle i den fremtidige reguleringen av internett, er det ikke utelukket for nasjonale politikere å påvirke hvordan de digitale kommunikasjonssystemene utvikles.

– Det handler om å identifisere hvordan makten fordeles og å skape en kunnskapsbase som kan overvåkes og til slutt reguleres ut fra. Akkurat nå mangler denne kunnskapsbasen, og det er det vi har jobbet med i denne boken, sier Signe Sophus Lai.