Vårt bedrøvelige digitale liv
Surfsharks Digital Quality of Life Index rangerer Norge på 26. plass i verden i 2023, og går ned med ni plasser fra i fjor. Det eneste området Norge utmerker seg er på elektronisk infrastruktur der vi likevel blir slått klart av Sverige.
DQL-indeksen er en årlig studie som rangerer 121 land etter deres digitale velvære basert på 5 kjernepilarer: internettkvalitet, internettoverkommelighet, e-sikkerhet, e-infrastruktur og e-forvaltning.
Nøkkeltall
• Norge ligger bak Danmark (3.) og Sverige (11.) når det gjelder digital livskvalitet.
• Norges beste rangering er innen e-infrastruktur, hvor den ligger på 6. plass. Men vi må se oss klart slått av Sverige som topper lista og Danmark som kommer på andre plass.
• Norges faste internetthastighet (185 Mbps) har forbedret seg med 8 % siden i fjor, mens mobilhastigheten (198 Mbps) har forbedret seg med 12 %. Merk at mobilhastigheten overgår fastnetthastigheten.
• Norges rimelige priser på internett er like rundt det globale gjennomsnittet. Nordmenn må jobbe 2 timer og 35 minutter i måneden for å ha råd til fast bredbåndsinternett – 9 ganger mer enn i Romania, som har verdens rimeligste fastnett.
• Norge presterte dårligst i søylen for rimelighet på internett (56.), som må forbedres med 73 % for å matche det best rangerte landet (Frankrike).
• Samlet sett leder europeiske land verden i sin digitale livskvalitet, med Norge på 20. plass i regionen.
Betaler omlag 610 kroner for bredbånd
Gjennomsnittslønnen i Norge var i 2022 eks. overtid var 664 680 kroner. Et normalt arbeidsår er 1750 timer (eks ferie) hvilket gir en timelønn før skatt på 380 kroner. Med en skatt på normalt 36 prosent gir det en netto timelønn på 243 kroner. Shurfsharks har med andre ord kommet til at vi betaler ca. 610 kroner hver for vårt faste bredbåndsabonnement. Hos Telenor betaler for eksempel en villaeier 699-799 kroner for 100 Mbps og de i boligsameier om lag halvparten viser målingene til Nkom. Ookla har funnet en noe lavere nedlastingshastighet (106 Mbps) enn Surfshark. Som kjent er andelen i boligsameier i Norge mye lavere enn for eksempel i Sverige. Det slår sterkt ut i slike sammenligner som dette.
