Dvd-Jon - David eller tagger?
Jon Lech Lohansen er lei av rettssaker, sier han. Og ber om en til.
Evangelistene i Elektronisk Forpost Norge (EFN) tilber ham som en slags David i kamp mot Goliat (les Microsoft, Hollywood og annen kommersiell styggedom), til og med Grønn Ungdom støtter ham.
Det er pussig hvordan kodekompetente nerder som Jon har fått denne heltestatusen. EFN viser gjerne til ytringsfriheten, når de påberoper sin hellige rett til å skite i opphavsrett og annet plunder som hindrer dem i livsviktig utøvelse av slike menneskerettigheter som å se dvd-film på en Linux-boks. Hva med å invitere dem til et møte med Aan San Suu Kyi om ytringsfrihetens trange kår?
Er det noen som virkelig tror, innerst inne, at Jon fra Vestfold og hans kompanjonger låste opp dvd-sperren for å se dvd-film på Linux-boksen sin? Hallo?! Dvd-spillere koster noen hundrelapper, hva i all verden er problemet? Hvis hensikten var helt privat kunne de jo latt være å vise koden til noen andre?
Og da er vi kanskje inne ved sakens kjerne. Ukonstruktiv hacking, eller cracking for å være mer presis, er en avansert form for tagging. Ikke like sølete og farlig, men budskapet er det samme: "Hei, her er jeg, nå har jeg tissa på gjerdet".
Jon påberoper seg altruistiske motiver. Han vil hjelpe andre i samme "nødsituasjon". Ingen fæle kapitalister skal få bestemme hvor han skal spille av sine dvd-filmer. Det er liksom helt underordnet at den samme kodeknekkingen også gjør det såre enkelt å kopiere filmen og distribuere den videre til all verden.
Forrige uke gjorde Jon et liknende grep med Apples iTunes. Jon liker ikke at Apple har låst formatet. Sånt kan jo irritere, selvfølgelig. Men dette er noe kjøperen godtar med åpne øyne, så får heller noen andre konkurrere med åpnere formater. Millioner av musikkinteresserte setter faktisk pris på at noen endelig etablert et tiltalende system for direktesalg av musikkfiler på nettet. Noen av oss har nemlig ikke så mye imot å betale for musikk. Vi er vant til det.
Et av argumentene som brukes av EFN og dess like er at når Hollywood og platebransjen viser til enorme inntektstap på grunn av piratkopiering, så er de ikke troverdige, for de svømmer i penger. Hva så? Kan jeg rappe et skip av Jon Fredriksen fordi han er rik?
For ordens skyld: denne skribent har stor sans for open source og har ikke markert seg som en Microsoft-elsker. Men det er ikke Microsoft som er skurker når systemene deres blir angrepet.
Og det er ingen regel i General Public Licence (GPL), "Linux-bibelen", som bannlyser bruk av kopibeskyttelse. Dag Asheim i Linpro uttalte til Computerworld nylig at open source-miljøet må akseptere at noen innholdsleverandører vil beskytte sitt innhold, selv om de vil bruke oopen source-programvare. Det er slett ingen umulig motsetning, synes Asheim.
Hvis jeg gir ut plate eller bok eller lager film, er det jeg som bestemmer om den skal være fritt tilgjengelig på nettet, eller bare til salgs, ikke en eller annen kodeknekker i Vestfold eller West Virgina.
So Sue Me, står det med klar appell til Apple i bloggen til Jon, mannen som via advokaten klaget til VG over at han måtte bruke tid i rettssalene. Noe sier meg at han blir litt skuffet hvis Apple ikke gidder.