TYDELIGE MÅL: I Hurdalsplattformen har regjeringen anerkjent verdien av helsedata, og vi har satt oss tydelige mål, sa statseekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen under åpningen av Helsedatadagen tidligere i uka. (Foto: Anders Løvøy)
TYDELIGE MÅL: I Hurdalsplattformen har regjeringen anerkjent verdien av helsedata, og vi har satt oss tydelige mål, sa statseekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen under åpningen av Helsedatadagen tidligere i uka. (Foto: Anders Løvøy)

– Helsedata er en verdi fellesskapet må kunne utnytte

Statssekretær åpnet helsedatadagen.

Publisert

Helsedata er blant de aller mest sensitive dataene i samfunnet. Men utviklingen av sensorer til bruk i alt fra fjerndiagnostisering til helse-apper, omfatter alle typer hyelsedata mye mer enn journalnotater og informasjon fra offentlige helsetjenester.

I tillegg til de tradisjonelle utfordringene forbundet med tilgjengeliggjøring og deling av helsedata internt i det offentlige, har digitale helsetjenester åpnet langt større spørsmål. Hva er egentlig helsedata, og hvordan kan de brukes til et felles samfunnsgode. Dette var bakteppet for helsedatadagen i regi av Ehin i Oslo tidligere i uka, som samlet alt fra politikere til helsetopper fra våre nordiske naboer.

– Data trenger politikk. Vår jobb er å sørge for at den norske modellen står seg i møte med de store trendene, sa Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Helse- og Omsorgsdepartementet i sin åpningstale.

– I Hurdalsplattformen har regjeringen anerkjent verdien av helsedata, og vi har satt oss tydelige mål. Fellesskapet må sikres en rettmessig andel av verdiskapningen helsedataene representerer, sa hun.

– Vi må se på data som et digitalt kollektivt gode. Vi har lang tradisjon for å forvalte kollektive goder. Privat sektor driver utviklingen fram, men samfunnet må ta eierskap, sa Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda.

– Vi må sette gode regler, og se muligheter – vi må være framoverlent, sa hun.

Viktig

Den enorme mengden helsedata fører til stadig ny innsikt, og på konferansen ble det presentert tall som viste at medisinsk kunnskap dobles hver 73. dag. Alt vi vet i dag utgjør bare fem prosent av det vi vet om femti år. Derfor er spørsmålet om hvem som skal få tilgang til informasjonen og kunnskapen så viktig for samfunnet.

- Vi vil se en enorm økning av det som kan betegnes som helsedata i fremtiden, via pulsklokker, IoT, genetikk, forskning og mye mer. Vi må finne ut hvordan vi kan bruke dem. Per i dag er det vanskelig å få ut dataene fra de gode helseregistre vi har, sa Nard Screurs fra Ehin, som arrangerte og åpnet dagen.

- En annen ting er at Norge er et lite land, med gode men fragmenterte miljøer. Vi må samarbeide mer på tvers i Norge, og mer sammen med våre naboer. Da kan vi forsvare våre samfunnsverdier også i en heldigitaliesert helseverden, så han til Computerworld på konferansen.