En leksikalsk artikkel

Det er snakk om syvende utgave av "Mitt dataleksikon", oppgradert og utvidet i forhold til tidligere utgaver. Hoveddelen består av mer enn 5.000 oppslagsord med kortfattede forklaringer. I tillegg fins det oversikt over toppnivådomener, amerikansk og europeisk tellemåte og en kronologisk liste over viktige hendelser i datahistorien.

Verket er omfattende, skrevet i et lett tilgjengelig språk og mange av forklaringene er både presise, velskrevne og til å bli klok av. Det er mange kryssreferanser og generelt sett lett å finne fram. Norske og engelske oppslagsord står om hverandre, men det henvises vanligvis til den norske oversettelsen der en slik fins. Noen oppslagsord er illustrert i sort-hvitt.

Forfatter Kurt Lekanger og forlaget fortjener stor ros for en formidabel oppdatering i forhold til forrige utgave.

Rom for forbedring

I forordet oppfordres leserne til å gi ros, ris og tips til forbedringer. Personlig avslutter jeg derfor rosen for denne gang, og understreker at dette er en bok det virkelig er behov for. Resten av plassen jeg har til rådighet vil jeg bruke til å påpeke et par områder der boken etter mitt syn har potensial for forbedring.

Aller først kunne jeg tenke meg en smule mer mangfold i utvalget av ord og begreper. Boken er merkbart orientert mot pc-verdenen, med særlig fokus på alt som har med selskapet Microsoft å gjøre. Både leksikalsk og i historieoversikten er boken mer USA-orientert enn den egentlig hadde behøvd å være. Kanskje ble tv-mediet en realitet først på 1920-tallet, men katodestrålerøret ble vitterlig utviklet i Tyskland allerede i 1897.

Et annet, i seg selv uskyldig eksempel, kan være alle menneskene som er viet plass i leksikonet. Faktisk finner jeg bare to ) 2 ) levende mennesker som oppslagsord (men jeg må ta forbehold om at jeg slett ikke har lest absolutt hele boken!). De to jeg fant er Bill Gates ) som jeg lette etter ) og Paul Allen, som det var henvisning til fra Gates. Begge er med i egenskap av grunnleggere av Microsoft.

Herr Daniel Bernoulli blir behørig kreditert for sine banebrytende oppdagelser, mens salig Pierre Bézier blir avspist med et upersonlig "Bezier: Se besier(kurve)". Det kan virke som om det er like mye tilfeldigheter som en redaksjonell plan som styrer hva som skal være med og hva som er utelatt, og litt for mange steder opplever vi litt manglende presisjon.

Ufullstendig

Bare noen få dataselskaper er nevnt, mange med ufullstendige navn. Apple Computer er oppført som

Apple, Creative Labs som Creative og Adobe Systems som Adobe. Greit nok kanskje, men likevel unødvendig ukorrekt.

De fleste Microsoft-programmene er beæret med egne oppslagsord, slik at du kan slå opp på Word, Excel eller Microsoft Office - utover dette har bare noen ganske få programvareprodukter fått sin egen plass. Historisk sett burde for eksempel opprinnelsen til begrepet og fenomenet "desktop publishing" vært med, slik at både selskapet Aldus Corporation, oppfinneren Paul Brainerd og produktet Pagemaker ble nevnt. Men pussig nok er ingen av disse tatt med, verken under leksikondelen eller i den historiske oversikten.

Tegnene ampersand (&) og backslash (\) er egne oppslagsord, men ikke hash eller pound (#) eller slash (/) ) og heller ikke ångstrøm (å) for den del. Postscript level 1 og 2 er med, men av en eller annen grunn ikke level 3.

Batch-fil er oversatt til seriell fil (og ikke satsvis fil som er det vanlige). Men slår du opp på nettopp seriell fil får du pussig nok en helt annen forklaring. Forkortelsen LIFO oversettes slik: "Last Inn First Out - sist inn sist ut."! Det er dessverre en god del slike unøyaktigheter og slurvefeil. Filformatet

PDF beskrives som "dokumenter som kan inneholde både tekst og grafikk". Sist vi sjekket kunne PDF-filer også inneholde lyd, video, tekniske tegninger og 3d-modeller, foruten kryptering, kommentarer og sertifikater, interaktive elementer og komplette web-sider. Og forresten, gratisprogrammet du trenger for å lese disse filene ble døpt om til Adobe Reader for bare noen få år siden.

Under forklaringen på nyordet blogg leser vi: "En Web-side hvor en eller flere personer legger ut nyheter, som så vises i omvendt kronologisk rekkefølge". Jaha ) men da er jo all verdens nettaviser og nyhetstjenester på web per definisjon "blogg"? Vi trodde at en blogg karakteriseres av at avsenderen gjerne er en privatperson som bruker en personlig stil og gjerne presenterer meningsbærende stoff? Jeg trodde dessuten jeg hadde sånn noenlunde peiling på hva en relasjonsdatabase var, men nå er jeg neimen ikke sikker lenger.

Boken bruker konsekvent katalog for det de fleste ) både folk og systemer ) kaller mappe, men mappe er ikke oppslagsord i det hele tatt; det er til gjengjeld folder og directory, som begge blir oversatt til katalog.

Her følger et helt gratis forslag til å skrive om forklaringen til ROT13, slik at det blir en smule enklere å forstå enn det som står i boken: "ROT13 er en enkel kryptering brukt i epost og på Usenet som fungerer ved at bokstavene roteres 13 plasser til siden; dermed kan samme mekanisme også brukes til å dekryptere tekst siden det engelske alfabetet har 26 bokstaver. Hensikten er å forhindre at folk uforvarende leser såkalte spoilers, postinger som avslører slutten på filmer, svaret på gåter eller poenget i vitser."

Ordet spoiler er forøvrig ikke med i boken, det er heller ikke de aller fleste andre vanlig sjargongord brukt på Usenet og andre diskusjonsfora på nettet.

Andre tilfeldigheter i utvalget kan illustreres med at vi finner oppslagsord som qwerty men ikke azerty, piksel men ikke pel, phreaking men ikke phishing, real time men ikke real life og Atari, men ikke Pong. CAT Scan forklares i den historiske oversikten, men mangler i selve oppslagverket.

Det fins grammatikalske feil også. Leksikonet bruker for eksempel konsekvent feil tegnsetting i forkortelser som "PCen" og "CDer". Etter norsk rettskriving skal det skrives med bindestrek: "pc-en" og "cd-er", eventuelt med store bokstaver foran bindestreken. Forsøkene på lydskrift virker hjemmelaget og er ikke alltid like lett å forstå seg på.

Nå håper jeg ikke disse velmente og konstruktive forslagene til forbedringer får meg til å høres kritisk eller negativ ut - jeg gjentar at dette er boken du ikke klarer deg uten!

Renset for humor

Men helt til slutt vil jeg få lov å uttrykke en smule undring over hvordan en bransje som er såpass fargerik og underholdende som databransjen faktisk er - kan inspirere et leksikon som er så knusktørt og kjemisk renset for humor at det grenser til det blodfattige?

Datasjargongen har for eksempel fostret ord som det anvendelige "mu". Et leksikon kunne forklart at "mu" er det korrekte svaret når både ja og nei blir galt - i spørsmål av typen "Stemmer det at De har sluttet å slå Deres kone?".

Første kapittel i dataleksikonet har oppslagsord som begynner med tall. Vi leser inspirert hva som skal forstås med ord som "123", "586" og "68030". Men hvorfor så brutalt utelate det viktigste tallet av alle, nemlig "42"? Bør ikke leserne få vite at dette tallet faktisk rommer svaret på meningen med livet, universet og alt annet?

Og hvordan kan man lage et dataleksikon uten den mest åpenbare referansen av dem alle: Rekursjon -> se rekursjon.

Ikke slik å forstå at alt er like galt. Jeg velger å tro at det er med leksikon som med det du leser i aviser: Dersom du har førstehåndskjennskap til en sak vet du at de skriver masse feil. Men alt det du selv ikke kan, er selvsagt ett hundre prosent korrekt.

Artikkelforfatteren er tidligere ansatt i IDG Magazines og var kollega av Kurt Lekanger i en årrekke. IDG Books eies av IDG Magazines, som også er utgiver av Computerworld.

Mitt Dataleksikon

[Poeng: 4]

244 sider, 5066 oppslagsord, egne kapitler om tall, historie og domener, skrevet av Kurt Lekanger.

Hvorfor

- Hvis du vil forstå og bli forstått

Hvorfor ikke

- Skjemmes av en del unøyaktigheter og utelatelser

Hvordan skaffe

289 kroner. Utgitt av IDG Books www.idgbooks.no

Datasjargong og rettskriving online

Søkbar utgave av Mitt dataleksikon: www.dataleksikon.no

Meriam-Webster online: www.webster.com

Norsk ordbok: www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Mediespråk: www.mediesprak.no

The Jargon File ligger mange steder. Søk på nettet eller begynn her: jargon.watson-net.com