Nasjonal sikkerhet trumfer ikke alle andre hensyn
LEDER: Reddet av EU-domstolen, igjen ...
Den 11 juni i år, i ro og mak under korona-støyen, vedtok Stortinget Lov om etterretningstjenesten – det som tidligere har blitt omtalt som «Digitalt grenseforsvar» etter Lysne II-utvalgets rapport. Loven seilte gjennom, kun mot partiet Rødts stemme. I en pressemelding fra regjeringen samme dag, uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at «Etterretningstjenesten skal bidra til å beskytte vårt samfunn og våre verdier mot trusler utenfra». Han sa ingenting om trusler mot våre verdier innefra ...
EU-domstolen har nylig avsagt to dommer som konkluderer med at generell og udifferensiert innsamling av teledata i bulk er i strid med EUs kommunikasjonsdirektiv. Det er også i strid med blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Datatilsynets konklusjon etter disse dommene er at den nye e-tjenesteloven ikke kan innføres slik den er vedtatt av Stortinget. «Hele innretningen må endres slik at innhenting kun kan skje etter domstolsbehandling dersom det er strengt nødvendig basert på en reell trussel og innhentingen må være målrettet og tidsbegrenset», kan vi lese på Datatilsynets nettside om saken.
Det er ikke første gang norsk lov grunnstøter på EU-domstolens avgjørelser. Er det noen som husker Datalagringsdirektivet (DLD)?
Hvorfor er det slik at Norges befolkning øyensynlig er avhengig av en EU-domstol for beskyttelse mot våre egne folkevalgtes beslutninger? Når E-tjenestene kommer med sine ønsker og behov, virker det som om grunnholdningen på Stortinget er at hensikten helliger middelet. Veldig få ser ut til å oppfatte ironien i at lovene som vedtas går på tvers av verdiene vi presumtivt prøver å beskytte i et demokrati, som personvern, ytringsfrihet og uskyldspresumsjonen.
Litt av svaret på dette kan være den orwellsk nytalen stortingspolitikerne får servert fra Forsvarsdepartementet – for eksempel en term som «tilrettelagt innhenting», som visstnok skal være det motsatte av «masseinnsamling» når det kommer til lagring av kommunikasjonsdata. Vel, det er det jo ikke.
Men nå har EU-domstolen altså slått fast «nasjonal sikkerhet» ikke trumfer alle andre hensyn, og at nasjonal lovgivning forankret i nasjonal sikkerhet ikke går foran EU/EØS-regelverket for øvrig. Dermed synes det opplagt at e-tjenesteloven ikke kan tre i kraft fra nyttår slik det er planlagt. Vi håper det gir Stortinget anledning til refleksjon før Forsvars- eller Justisdepartementet igjen prøver å svekke personvern og menneskerettigheter.
